Bygde biogassanlegg på familiegården og ble selvforsynt med strøm
Da Inge Hoemsnes (63) så sitt første biogassanlegg for 30 år siden fikk han ideen til å bygge sitt eget anlegg på familiegården. Nå inspirerer han andre bønder til å gjøre det samme, og ønsker å få med oppdrettsnæringen.
For bonden fra Møre og Romsdal har det vært viktig å utnytte alle ressursene på gården og at landbruksnæringen tar del i det grønne skiftet.
Det er biogassanlegget på familiegården i Hustadvika utenfor Molde et synlig bevis på.
– Ideen kom for rundt 30 år siden. Da jobbet jeg for Norad i Tanzania og der så jeg et biogassanlegg for første gang. Det var veldig enkelt, men det tente en gnist i meg, sier bonden.
Han holdt på tanken og tok den med seg hjem. Etter å ha investert både tid og penger i å etablere sitt eget anlegg, er han nå selvforsynt med strøm på gården.
– I dag produserer vi strøm til gårdens behov og litt går ut på nettet. Overskuddsvarmen fra anlegget bruker vi til gulvvarme og annen oppvarming.
Slik fungerer biogassanlegget
- På familiegården har Hoemsnes en tett kum der de fyller på med gjødsel hver dag.
- Der ligger gjødselen og gjærer i cirka 30 dager og i den prosessen dannes det metangass.
- Gassen tas ut og driver en gassmotor som igjen er koblet til en generator som produserer strøm.
Deler kunnskap
På gården tar han imot de som vil lære mer om biogass, men han reiser også rundt for å spre kunnskap. Denne måneden har han deltatt på seminarer i Bodø og Leknes i regi av Statsforvalteren og Norsk Landbruksrådgiving SA.
Der møtte han gårdbrukere og representanter fra oppdrettsnæringen, Statsforvalteren, fylkeskommunen, Innovasjon Norge og andre virksomheter.
– Vi har selv vært på besøk hos Inge og er veldig glade for at han tok turen til Nordland, sier seniorrådgiver Signe Pedersen hos Statsforvalteren i Nordland.
Regjeringen har satt et mål om at 30 prosent av norsk husdyrgjødsel skal gå til å produsere biogass. Det er bra for klimaet, men Norge er foreløpig langt unna dette målet.
Derfor er det viktig at bønder over hele landet får lære om teknologien og hva som må til for å komme i gang.
– Vi har i tillegg et ønske om å koble sammen landbruksnæringen og havbruksnæringen til et miljøsamarbeid, sier Pedersen.
Ble kontaktet av havbruksnæringen
For også havbruksnæringen har rikelig med restråstoffer som kan brukes til å produsere biogass.
Det drar Inge Hoemsnes allerede nytte av. På gården tar de imot fiskeslam fra havbruksnæringen, som brukes i biogassanlegget.
Det var næringen selv som tok kontakt med han, da de hørte at han hadde et anlegg på gården.
– Næringen er også veldig opptatt av at slam skal ha en fornuftig bruk. Vi bruker råstoffet vi får fra dem i anlegget på vanlig måte, men tester også litt med det, sier Hoemsnes.
Flere fordeler
Anlegget gir ikke bare strøm og et lavere klimaavtrykk. Det har også gjort at Hoemsnes kan redusere bruken av kunstgjødsel.
Når gjødselen har gjæret og gjort nytten sin i anlegget, har den blitt til det som kalles biogjødsel.
– Vår erfaring er at vi har fått en gjødsel med bedre virkning, og vi har derfor redusert bruken av kunstgjødsel.
– Få profesjonell hjelp
Men hvor skal man begynne for å etablere et biogassanlegg? Hoemsnes startet selv med å finne eksperter på fagområdet.
– I mitt tilfelle startet jeg med å diskutere med Ingvar Kvande i Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK). Han er en av de største ressurspersonene på biogassområdet.
Han er også tydelig på at hjelpen og støtten fra Innovasjon Norge og Sparebank 1 SMN har vært uvurderlig.
– Hva er det viktigste rådet du har til de som ønsker å etablere et biogassanlegg?
– Gjør en god forstudie. Få profesjonell hjelp til å finne ut hva du har, og hva du vil.