Slakteavfall i Holandsvika

Bakgrunnen for redegjørelsen er å avklare eventuelle misforståelser som vi ser har kommet opp.

Fylkesmannen i Nordland er forurensningsmyndighet for komposteringsanlgget i Holandsvika. Vi følger opp anlegget og vilkårene i utslippstillatelsen for anlegget med de virkemidlene vi har til rådighet i dagens regelverk.

Strenge luktkrav

Kommunen er myndighet for arealbruken, og regulerer dette gjennom sitt planarbeid. I Fylkesmannens innspill til reguleringsplansaken for Nyland næringsområde hadde vi merknader i forhold til etablering av et komposteringsanlegg i nærhet til boligbebyggelse. Vi påpekte at et slikt anlegg har et stort potensial for luktproblematikk for nærmiljøet, og påpekte viktigheten av å sette vilkår til luktutslipp i planbestemmelsene.

Dette ble gjort i Vefsn kommunes detaljregulering for Nyland næringsområde – der det er satt krav om 1 luktenhet i 99 % av tiden over en måned. Det vil si at i løpet av en måned skal det ikke være merkbar lukt mer enn 7 timer i boligområdene. Dette tilsvarer vilkårene for luktutslipp som er satt i tillatelsen.

I likhet med vilkårene i vår tillatelse har også Vefsn kommune satt krav til at avfallsmottaket og produksjonen skal være innendørs. Det skal også være undertrykk i bygget og luftavsug fra de mest luktutsatte leddene i produksjonen. All ventilasjonsluft fra anlegget skal passere luktrenseanlegg før utslipp. Dette skal dimensjoneres slik at grenseverdien for lukt i henhold til kravene i tillatelsen oppnås.

Mengder og lagring

Tillatte mengder mottatt råstoff og kompost på lager er gitt ut i fra søkers opplysninger om reaktortromlenes kapasitet og drift av anlegget ut i fra dette.

Det tillates ikke utendørs lagring av råstoff.

Utendørs ettermodning av kompost tillates, men også her må prosessen tilpasses for å tilfredsstille de strenge luktkravene.

Kontroll med virksomheten

Når det gis en utslippstillatelse til en ny virksomhet er det en forutsetning at alle vilkårene i tillatelsen er oppfylt ved oppstart med mindre det er satt andre frister.

Helgeland Bioenergi AS (HBE) startet mottak av slakteavfall (klassifisert som kategori 3-avfall) fra Nortura den 3. juli 2013, og startet prosessering samme dag.

Vi hadde planer om rutinemessig kontroll ved virksomheten i løpet av høsten 2013, men etter en rekke henvendelser og medieoppslag vedrørende luktproblematikk fra anlegget, valgte vi å fremskynde denne. Vi foretok derfor en uanmeldt kontroll den 14. november 2013 i samarbeid med andre etater som har myndighet for forhold som saken berører - Mattilsynet, Kommunehelsetjenesten og Teknisk avdeling i Vefsn kommune.

Under kontrollen avdekket vi at flere av vilkårene i tillatelsen ikke var oppfylt, og stanset derfor all mottak av avfall til anlegget  med umiddelbar virkning.

Er videre drift aktuelt?

HBE gikk som kjent konkurs og bostyrer i HBE abandonerte boet den 16. desember 2013. Siden den tid har vi avventet avklaring på om Helgeland Sparebank (HSB) ønsker å tiltre pantet for å dekke utestående fordringer. Banken er ikke forpliktet til å tiltre pantet, hvis de ikke finner det lønnsomt.

Vi hadde møte med banken den 22. januar 2014 for å diskutere status, og fikk forståelse for at det var interessenter som ønsker å overta driften av anlegget. HSB har opplyst at vi skal få tilbakemelding om dette den 28. februar.

Det er etter vår mening en god løsning om en ny interessent med rett kompetanse overtar driften og kan stå for en opprydding av området. Derfor har vi avventet bankens avgjørelse i saken. Det er stort behov for denne type anlegg i regionen, og vi mener at tillatelsens vilkår er tilstrekkelige til å ivareta nærmiljøet.

Utslippstillatelsen for anlegget kan overtas av ny eier forutsatt at de har tilstrekkelig kompetanse og at vilkårene i tillatelsen er oppfylt før anlegget settes i drift igjen. Det må også være en plan for opprydding av slakteavfallet som ligger utenfor anlegget og i reaktortromlene. 

Hvis det viser seg at ingen interessenter velger å gå inn og overta boet må vi vurdere hva som kan gjøres videre. Vi synes det er naturlig å følge opp saken i nært samarbeide med kommunen. Vi rådfører oss også fortløpende med Miljødirektoratet.

Hva skjer videre med avfallet?

De opplysningene vi har mottatt av HSB tilsier at mengdene med avfall er redusert til ca 1200 kubikkmeter. Dette inkluderer avfallet som ligger igjen i reaktortromlene. Dette tyder på at det har vært en betydelig anaerob biologisk aktivitet i avfallsdungene. Anaerob nedbryting av biologisk materiale medfører utslipp av sterkt luktende stoffer. Fjerning og opprydding må derfor planlegges nøye med sikte på lavest mulige utslipp til luft, grunn og vann.

Søndre Helgeland Miljøverk (SHMIL) har søkt om tillatelse til å deponere avfallet på Åremma avfallsanlegg. I 2009 kom et forbud mot å legge biologisk nedbrytbart avfall på deponi, og vi kan kun i særlige tilfeller tillate deponering. Dispensasjon gis normalt ikke i tilfeller hvor det foreligger alternativer.

Vi kan derfor ikke gi svar på om en slik søknad innvilges før det er bekreftet fra andre alternative behandlingsanlegg at de ikke ønsker å ta imot dette avfallet. Vi må også ha en bekreftelse på at en eventuelt ny driver ikke har mulighet å behandle avfallet.

I mail til Fylkesmannen har SHMIL presisert at  dersom det gis deponitillatelse fra oss vil de likevel ikke ta i mot dette avfallet før de er sikret kostnadsdekning.