Gyro i Rana - hva nå?

Fokus i første omgang vil være å finne ut om gyroen kun finnes i Tverråga og nedre del av Ranelva, eller om store deler av elva allerede er nedsmitta. Samtidig er det viktig å få undersøkt om smitten kan ha kommet til Røssåga og eventuelt  andre elver i fjordsystemet. Mattilsynet setter nå i gang innsamlingen av laksunger for å finne ut dette.

Resultatene av Mattilsynets prøver vil forhåpentligvis foreligge i løpet av neste uke, slik at vi kan ta stilling til aktuelle tiltak for å begrense videre smittespredning. Dersom smitten er begrenset til Ranelva, vil det være viktig med hurtig behandling for å unngå videre spredning til andre vassdrag.

Vi håper resultatene også kan gi informasjon om hvor smitten kommer fra. Vi ser imidlertid bort fra at gyro kan ha overlevd den behandlingen som ble gjennomført i 2003 og 2004. Dersom denne behandlingen ikke var vellykket, ville smitten blitt oppdaget i løpet av få år. Dette fordi denne formen for gyrodactylus sprer seg svært fort der det er gode tettheter av laksunger, slik det har vært i Ranavassdraget.

Slik vi ser det er det følgende mulige alternative forklaringer på at gyroen nå er tilbake i Ranavassdraget:

• Smitten kommer fra en kilde i nedslagsfeltet, i form av en ukjent fiskedam eller fiskeanlegg med laks, regnbueørret eller røye.
• Smitten kommer fra Sverige eller den kan ha kommet fra Vefsnregionen før behandlingen der i 2012.  
• Det kan finnes laksegyro på røye i Langvatnet, ettersom smitta laks på 1980-tallet kunne vandre opp Reinforsen for så å overføre gyroen til røye i innsjøen. Tidligere undersøkelser av røye ovenfor Reinfossen og i Langvatnet har imidlertid ikke gitt funn av gyro. 

Ettersom deler av Ranelva nå kan være full av gyro, må alle være forsiktige, slik at aktivitet knyttet til elva ikke fører til spredning av sykdommen.

Vi vil legge ut mer info på våre nettsider etter hvert som vi får resultater fra de undersøkelsene som nå blir startet opp.