Økt laksefangst i nordlandselvene

Fangstutvikling etter 1993 i sjø og elv

Fangstutvikling i elvefisket

Fangst i vassdragene i 2020

En god fangststatistikk i kombinasjon med andre undersøkelser som blant annet videoovervåking av oppgang og gytefisktellinger (dykking) på høsten, gir mye kunnskap om bestandssituasjonen i de enkelte vassdrag. Dette er et viktig grunnlag for arbeidet med å sikre og styrke fiskebestandene for framtida blant annet gjennom å fastsette fornuftige fiskeregler.

Fangstutvikling etter 1993 i sjø og elv

Figuren nedenfor viser innrapportert fangst av laks fra fiske med faststående redskaper i sjøen og fra fiske med stang i vassdragene i Nordland. Med sjø-utvida menes fiske etter rømt oppdrettsfisk med faststående redskaper i sjøen på høsten og vinteren.

Fra 1993 til 2010 ble det innført strenge reguleringer av laksefisket i både sjøen og elvene. I samme periode er også antall kilenotfiskere i sjøen kraftig redusert. Disse endringene, sammen med markert dårligere innsig av laks enn vi hadde på 1970- og 1980-tallet, ga svært reduserte fangster. Mer detaljert informasjon om sjølaksefiske, med blant annet fangst fordelt på fylker og kommuner finnes på Statistisk sentralbyrå sine nettsider.

Fangstutvikling i elvefisket

Den første figuren nedenfor viser innrapportert fangst i kg av avlivet og utsatt laks, sjøørret og sjørøye fra vassdragene i Nordland. Fra og med sesongen 2008 har det vært pålagt å rapportere utsatt fisk i tillegg til avlivet fisk. Neste figur viser rapportert totalfangst fra vassdragene der avlivet og gjenutsatt laks er summert.

De siste 30 årene har det blitt fisket og avlivet lite laks i nordlandselvene, noe som både har sammenheng med dårlig oppgang og et strengt kvoteregulert fiske fra og med 2008. Fra 2010 har det kun vært tillatt å fiske laks i ca. halvparten av våre 90 vassdrag med laksebestander. Samtidig har mengden gjenutsatt laks økt mye i flere av de største vassdragene.

Nyere undersøkelser i regi av Norsk institutt for naturforskning (NINA) viser at gjenutsatt laks i tre undersøkte elver har en overlevelse på i snitt 93 %. Ved forsøk med gjenutsetting i syv elver ble i snitt 13 % av laksen fanget på nytt i løpet av fiskesesongen.

Fra bunnåret 2013, da det da ble rapportert om en totalfangst av laks (avlivet og utsatt) på kun 14,2 tonn, har fangsten økt igjen til 34,4 tonn i 2020. Hovedårsaken til den positive utviklingen de siste årene er at store laksevassdrag som tidligere var infisert av lakseparasitten Gyrodactylus salaris (eks. Beiarelva, Ranaelva, Røssåga, Vefsna, Fusta og Drevja) har blitt rotenonbehandlet, friskmeldt og åpnet for laksefiske igjen.

Fra 1997 til 2005 økte fangstene av sjøørret i mange elver kraftig, og det er grunn til å tro at økningen hadde sammenheng med økte bestander. Etter toppen i 2005, da det ble innrapportert en fangst på hele 26,3 tonn, har fangstene gått markert ned, slik at vi nå er tilbake på 1997-nivå, dvs. en fangst på bare ca. 50 % av fangstene på midten av 2000-tallet. Sjøørretfangsten i 2014 var den lavest registrerte med en totalfangst (avlivet + utsatt) på kun 8,3 tonn. I årene etter har det vært en liten økning til ca. 10 tonn.

Nedgangen i sjøørretfangsten er tydelig i mange vassdrag, ikke minst i Vefsna og Beiarelva som omkring 2005 var av landets beste sjøørretelver. I årene 2012 - 2017 har det ellers ikke vært tillatt å fiske sjøørret i elvene i Vefsn kommune, ettersom elvene har blitt behandlet med rotenon for å bli kvitt lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Det har blitt åpnet for et begrensa fiske i Vefsna og Fusta fra og med 2018, men foreløpig er fangstene av sjøørret små. Med normalt fiske i Vefsna og Fusta ville sjøørretfangsten vært noen tonn høyere. Vi er imidlertid usikre på hva som skjer med sjøørreten i Nordland, resultatene fra overvåking i elvene spriker mye.

Fangst i vassdragene i 2020

Laks: I mange vassdrag blir en stor del av laksen nå gjenutsatt. Nedenfor er en oversikt over de 10 vassdragene med størst rapportert fangst av laks i 2020.

Smålaks - Foto: Tore Vatne / Statsforvalteren i Nordland

Tallene viser totalt antall kilo laks, og tallene i parentes antall kilo avlivet laks/antall kilo utsatt laks. Det er verd å merke seg at det i flere vassdrag nå blir gjenutsatt mer laks enn det blir avlivet. Dette er viktig for å sikre nok gytelaks. I årene 2015 til 2019 lå Beiarelva på toppen av laksestatistikken. I 2020 ble Beiarelva så vidt passert av Vefsna med en total laksefangst på 8620 kg hvorav hele 6788 kg (79 %) ble gjenutsatt.

For Beiarelva og mange av de andre større vassdragene i fylket ble 2020 i likhet med 2019, 2018, 2017 og 2016 et typisk «storlaksår» med en stor andel 3-sjøvinterlaks (> 7 kg) og 2-sjøvinterlaks (3-7 kg) i fangstene. Over halvparten av 3- og 2-sjøvinterlaksen består av hunnfisk. På grunn av utsettingspåbud, eller strenge kvoter på laks større enn 65 cm (ca. 2,5 kg) i mange av nordlandselvene, blir en stor del av den store hunnlaksen med mye rogn gjenutsatt og kan dermed bidra i gytingen på høsten.

Sjøørret: Fiske etter sjøørret er ikke kvoteregulert på samme måte som fisket etter laks. Det er nok hovedgrunnen til at det ikke gjenutsettes like mye sjøørret som laks. Nedenfor er en oversikt over de 10 vassdragene med størst rapportert fangst av sjøørret i 2020. Tall i parentes viser antall kilo avlivet sjøørret/antall kilo utsatt sjøørret.

Registrering av sjøørret i Drevja - Foto: Lars Sæter / Statsforvalteren i Nordland

Sjørøye: Fisket etter sjørøye er også strengt regulert. I årene fra og med 1992 har rapportert fangst av sjørøye i Nordland ligget mellom 0,8 og 2,3 tonn. De siste årene har fangsten vært på ca. 1 tonn.

Sjørøye i gytedrakt - Foto: Morten Halvorsen / Statsforvalteren i Nordland

I 2020 ble det rapportert om en fangst på over 100 kg i kun et vassdrag, Flostrandvassdraget i Rana med 357 kg fanget sjørøye.

For fangst i det enkelte vassdrag gjennom flere år, se Lakseregisteret og Statistisk sentralbyrå sine nettsider