Sjøørretbekker kartlegges

Registrering av sjøørret i Drevja
Registrering av sjøørret i Drevja Foto: Lars Sæter / Statsforvalteren i Nordland.

Sommeren og høsten 2019, og flere år framover, skal medlemmer i lokale jeger- og fiskerforeninger kartlegge mindre sjøørretelver/-bekker i fylket etter retningslinjer fra Fylkesmannen i Nordland.

Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.

Publisert 05.07.2019

En del av kartleggingen vil foregå i små elver og bekker i Bodø, Fauske og Saltdal. Her er det medlemmer i Bodø jeger- og fiskerforening (BJFF) som vil stå for kartleggingen. Personene fra BJFF vil være uniformert og bære synlige ID skilt. Lignende kartlegging er planlagt i blant annet Beiarn, Hamarøy, Narvik og Vestvågøy. Dersom grunneiere eller andre fra lokalbefolkningen lurer på hva som foregår langs «deres» elv/bekk ønsker kartleggerne gjerne at det tas kontakt for utveksling av lokalkunnskap.

Status for sjøørreten

I Nordland er det per i dag kartlagt ca. 260 vassdrag med bestander av anadrome laksefisk (laks, sjøørret og sjørøye). Ca. 230 av disse vassdragene har bestander av sjøørret. Det store antallet sjøørretvassdrag gjør at Nordland med rette kan kalles sjøørretfylke nr. 1 i Norge.

I Lakseregisteret finnes mer detaljert informasjon om det enkelte vassdrag, f.eks. laks-/sjøørretførende strekning, bestandsstatus, påvirkningsfaktorer, fangststatistikk og fiskeregler.

Langt nær alle sjøørretvassdragene i Nordland er per i dag kartlagt og registrert i Lakseregisteret. Gjennom kartleggingen som nå settes i gang av lokale jeger- og fiskeforeninger og andre, ønsker vi å få registrert også de mindre sjøørretbekkene. I sum antar vi at disse står for en betydelig del av sjøørretproduksjonen i Nordland.

Dessverre er små elver og bekker med sjøørret ofte utsatt for mange negative påvirkningsfaktorer, som f.eks. menneskeskapte fiskevandringshindre (vegbygging, demninger m.m.), kanalisering, forbygninger, fjerning av kantvegetasjon, nedslamming av bunnsubstrat, forurensning fra landbruk og kloakk og forsøpling.

Fangststatistikken fra nordlandsvassdragene gir en sterk indikasjon på at sjøørreten i Nordland har vært i tilbakegang de seinere år. Situasjonen er imidlertid ikke på langt nær så dramatisk som i Trøndelag og på Vestlandet, der det er innført forbud mot fiske av sjøørret i flere elver og fjordområder.

Figuren nedenfor viser at fangstene av sjøørret fra vassdragene i Nordland har gått kraftig ned de seinere år. Etter toppåret 2005, da det ble innrapportert en fangst på hele 26,3 tonn, er vi nå tilbake på 1997-nivå, dvs. en fangst på ca. 10 tonn.

Fangst - vassdrag 1992-2018

 

Hva skal registreres?

Elvene/bekkene skal kartlegges opp til det som vurderes naturlig vandringshinder (foss o.l.). Følgende skal registreres og avmerkes på kart:

  • menneskeskapte vandringshindre (rør/kulverter, demninger, gjerder m.m.)
  • forurensning fra landbruk og kloakk - punktutslipp
  • tilslamming av bunnen, gjengroing
  • private fyllplasser, forsøpling
  • hogst av kantvegetasjon
  • kanalisering/utretting, legging i rør
  • andre inngrep i og langs elva
  • gyteområder
  • rødlistearter (elvemusling, ål)

I noen av elvene/bekkene kan det være aktuelt å gjennomføre yngel-/og ungfiskundersøkelser ved bruk av elektrisk fiskeapparat. Dette er en metode som krever spesiell tillatelse fra fylkesmannen. I enkelte elver/bekker vil det også kunne være aktuelt å kartlegge gytebestanden på høsten. Metoden som er mest aktuell for dette er telling av gytefisk i mørket ved bruk av kraftig hodelykt.

Alle registreringer vil bli dokumentert ved hjelp av foto.

Hvilke tiltak er aktuelle?

Utgangspunktet er at det i «naturlige vassdrag» som ikke er påvirket av inngrep eller forurensning, ikke skal gjennomføres tiltak. Det er likevel nødvendig å ha jevnlig tilsyn med slike vassdrag for å kunne reagere raskt dersom ulovlige inngrep eller forurensning oppdages.

I elver/bekker der det registreres vesentlige inngrep og/eller forurensing kan f.eks. følgende tiltak være aktuelle:

  • utbedring av fiskevandringshindre (rør/kulverter, gjerder, terskler/demninger)
  • reetablering av kantvegetasjon
  • åpning av bekker som er lagt i rør
  • utlegging av gytegrus
  • utlegging av stein og steingrupper
  • søppelrydding

Maritelva i Bodø (Fv 834) før tiltak

Maritelva v Fv 834 i Bodø - etter tiltak

 

Det er viktig å være klar over at feil utførte tiltak kan få utilsiktede negative effekter. Med unntak av søppelrydding må derfor fysiske tiltak klareres av Fylkesmannen og NVE. Normalt må også grunneier og eventuelt kommune gi tillatelse.

Fann du det du leitte etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønskjer at vi skal svare deg.