Rovviltforvaltning er vanskelig

Målet med rovviltpolitikken er todelt

Vi skal både sikre en bærekraftig forvaltning av rovviltbestandene og ta hensyn til næringsutøvelse og andre samfunnsinteresser. Dette skal skje gjennom differensiering av områdene, ved at enten hensynet til rovviltet eller næringsinteressene skal veie tyngst i det enkelte området. På mange måter er dette en «målkonflikt» som blir svært synlig i Nordland.

Stortingsforliket og lovverket balanserer ulike interesser

Stortinget har gjennom et enstemmig forlik sagt at det ikke skal være rovvilt som representerer et skadepotensiale i prioriterte beiteområder for husdyr og kalvingsområder for tamrein.  Samtidig gir forliket klare føringer om å sikre overlevelsen til alle de store rovviltartene i norsk natur, og at rovviltforvaltningen skal skje på en slik måte at antallet ynglinger holdes så nær bestandsmålet som mulig. Bestandsmålene for de ulike artene er fastsatt Stortinget og fordelt på de ulike regionene. I Nordland skal det være 10 årlige ynglinger av jerv, 10 årlige ynglinger av gaupe og 1 årlig yngling av bjørn. Alle vedtak om jakt, fangst og felling av rovvilt må gjøres innenfor rammen av gjeldende lovverk. I den praktiske forvaltningen er rovviltforskriften, som er hjemlet i naturmangfoldloven, det viktigste «verktøyet» for å iverksette ulike former for tiltak. Det framgår klart av rovviltforskriftens formålsparagraf at formålet er å sikre en bærekraftig forvaltning av gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn. Innenfor en slik ramme skal forvaltningen også ivareta hensyn til næringsutøvelse og andre samfunnsinteresser.

Prioriterte beiteområder

Det er et mål at rovviltforvaltningen skal ta utgangspunkt i en arealdifferensiering mellom prioriterte beiteområder og prioriterte rovdyrområder. Dette er utfordrende i Nordland. Fylket er langt og smalt, og store deler av utmarka brukes av rein og/eller sau. Samtidig bruker rovdyrene store leveområder og kan vandre langt. For eksempel vil jervens leveområde kunne omfatte prioritere beiteområder selv om hilokaliteten ligger i et prioritert rovdyrområde.

I rovviltforliket er det presisert at uttak av rovvilt som gjør skade i prioriterte beiteområder skal gjøres raskt, og at miljøforvaltningen skal bidra til å effektivisere slikt uttak. Dette innebærer at det skal være en lav terskel for å tillate uttak av rovvilt som gjør skade i prioriterte beiteområder, og at skadefellingsvedtak skal fattes raskt. For å effektivisere slike uttak settes det av betydelige midler til kompetanseheving av kommunale skadefellingslag, samt at SNO kan bistå i forbindelse med skadefellingsforsøk. Det at terskelen for uttak er lav betyr imidlertid ikke at tilstedeværelsen av rovvilt i et prioritert beiteområde i seg selv gir grunnlag for felling. I ethvert vedtak om jakt-/fellingskvoter eller når vi behandler en søknad om skadefelling, skal det gjøres en konkret og helhetlig vurdering av den enkelte situasjon i tråd med krav nedfelt i gjeldende regelverk, og vedtak om uttak kan bare fattes hvis uttaket ikke truer bestandens overlevelse og formålet ikke kan nås på annen tilfredsstillende måte. Ved fastsetting av kvoter for skadefellingstillatelser som Fylkesmannen forvalter og kvoter for jakt og lisensfelling vil tapshistorikk og skadeomfang tillegges betydelig vekt i prioriterte beiteområder, men også hensynet til rovdyrbestandene og bestandsmåloppnåelsen skal vurderes.

Arealdifferensieringen innebærer at hensynet til ulike interesser vektlegges forskjellig i ulike områder og for de ulike rovviltarter. Dette innebærer å finne et best mulig skille mellom beitedyr og faste forekomster av rovvilt basert på en avveining av de kryssende hensyn som skal ivaretas. Ansvaret for denne vanskelige oppgaven ligger til den regionale rovviltnemnda. Dersom arealdifferensieringen skal være et anvendbart og forutsigbart virkemiddel i rovviltforvaltningen, bør hensynet til de ulike rovdyrartenes naturlige leveområder tillegges vekt på en slik måte at det er sannsynlig å oppnå bestandsmålene innenfor disse områdene.

Dialog mellom forvaltningsinstansene og med beitenæringene

Samarbeid mellom de ulike forvaltningsinstansene og med beitenæringene er viktig, og alle parter bør arbeide for at dette skjer på best mulig måte. I løpet av vinteren og våren har det vært løpende dialog mellom Fylkesmannen, Rovviltnemnda, Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Mattilsynet om rovviltutfordringene i fylket. Vi har gjennomført dialogmøter mellom forvaltning og beitenæring i flere av de mest berørte områdene. Sentrale tema har vært kvoter for jakt og felling, behovet for ekstraordinære uttak, bruk og prioritering av midler til tapsforebyggende tiltak og drøftinger av behovet for evt. revidering av forvaltningsplan for rovvilt. Det er Fylkesmannens oppfatning at alle de relevante forvaltningsinstansene har stort fokus på å gjennomføre en forvaltning i tråd med gjeldende føringer og lovverk, og i tråd med den todelte målsettingen om både å ivareta bærekraftige rovviltbestander og levedyktige beitenæringer. Men også at alle aktører er klar over at dette er et svært vanskelig forvaltningsområde.

Kvotejakt, lisensfelling og ekstraordinære uttak

Kvote for lisensfelling av jerv og kvotejakt på gaupe er de viktigste forvaltningsverktøyene i forhold til regulering av jerve- og gaupebestandene. I år hadde Rovviltnemnda myndighet til å fastsette kvote for lisensfelling av jerv, mens myndigheten for å iverksette kvotejakt på gaupe lå hos DN. Jakt- og fellingskvoter er satt med en målsetning om å forvalte bestandene nærmest mulig bestandsmålene for de ulike artene, og kvotene styres til områder med størst konflikt mellom rovvilt og beitedyr. Det ble felt 18 jerv på lisensfelling, noe som er ny rekord med god margin. Denne gode uttellingen skyldes nok flere forhold, deriblant en betydelig satsing på en effektivisering av lisensfellinga. I etterkant av lisensfellinga har DN gjennomført ett ekstraordinært uttak. Vurderinger om evt. hiuttak gjøres løpende etter hvert som SNO melder inn resultater fra jerveregistreringa. Rovviltnemnda har i den forbindelse sendt en anmodning til DN i forhold til hiuttak i prioriterte beiteområder.

Kvote for jakt på gaupe har vært forholdsvis lav de siste årene siden registrert gaupebestand har ligget under bestandsmålet i flere år. Direktoratet for naturforvaltning fastsatte i år kvote for jakt på gaupe på totalt 6 gauper, hvorav inntil 2 hunngauper over ett år. I tillegg var det kvotefri jakt i Lofoten og Vesterålen, samt at fastlandsdelen av Nordland nord for Rombaken inngikk i kvote satt av Rovviltnemnda i Troms og Finnmark. DN fulgte Rovviltnemnda i Nordlands anbefalinger i forhold til kvotestørrelse og områdeavgrensning.

Allerede første jaktdagen ble hunndyrkvota fylt, noe som medførte at kvotejakta måtte stanses i hele Nordland sør for Rombaken. Alle gaupene ble felt innenfor prioriterte beiteområder hvor det har vært konflikt mellom beitedyr og gaupe de siste årene.  Men samtidig var det andre områder med betydelige tap til gaupe, som ikke fikk noe uttak av gjennom kvotejakta. I etterkant er det gjennomført flere skadefellinger av gaupe i fylket, knyttet opp mot pågående tapssituasjoner i reindrifta. Også hensynet til sauenæringa og resultatene fra kvotejakta ble tillagt vekt i vurderingene om hvor det var aktuelt å iverksette skadefellingsforsøk. Kart over felte rovdyr kan sees på http://www.rovbase.no/.

Fastsatt bestandsmål for bjørn i Nordland er én årlig yngling. Overvåkning av bjørn skjer i dag hovedsakelig ved hjelp av DNA-analyser av ekskrementer og hår, og antall ungekull som fødes hvert år estimeres med bruk av en modell som baserer seg på innsamlet DNA materiale fra hunnbjørner. I løpet av årene 2006-2012 er det i alt påvist 24 ulike bjørner i Nordland, hvorav 2 binner. Det er i nyere tid ikke dokumentert yngling av bjørn i Nordland, og beregningsmodellen viser ingen ynglinger i Nordland i 2011 eller 2012. Kart over DNA-analysene kan sees på http://www.rovbase.no/. Mer informasjon om bjørn i Nordland kan leses på nettsidene Miljøstatus i Nordland.

Selv om vi ikke har oppnådd bestandsmålet for bjørn, er det åpnet for en begrenset lisensfelling av bjørn i deler av Nordland de siste årene. Bakgrunnen for dette er hensynet til beitenæringene. Høsten 2012 var det en lisensfellingskvote på 2 bjørn i fylket. Kombinasjonen med barmark og få bjørner i store områder gjør imidlertid slik lisensfelling vanskelig, og det ble ikke felt noen bjørn i Nordland. Etter endt lisensfelling vurderte DN behovet for ekstraordinære uttak, både på høsten og evt. på vårsnø. I Hattfjelldal og Rana ble det forberedt våruttak av bjørn, men det er så langt i vår ikke observert spor i disse områdene. I midten av april ble det funnet spor etter bjørn i Saltdal, som ved DNA-analyse viste seg å være en hannbjørn (NO19). DN fattet vedtak om ekstraordinært uttak av denne, men SNO har ikke lyktes å felle bjørnen.

Tapsforebyggende tiltak i beitenæringene

Tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader er et viktig virkemiddel i rovviltforvaltningen. Til sammen er 7,5 mill. kroner fordelt til tiltak for sauenæringa og reindriftsnæringa i Nordland i 2013. Midlene benyttes til tiltak i beitenæringene og til tiltak for å effektivisere jakt/felling, herunder kompetanseheving av kommunale fellingslag. I tillegg har vi en ramme på 1 mill. kroner til tjenestekjøp og forskningsaktivitet. En oversikt over fordelingen av FKT-midlene kan leses i en egen nyhetssak (lenke i høyre marg).

Akutt beredskap i beitesesongen

Fylkesmannen forvalter myndigheten til å iverksette skadefellingstillatelser i beitesesongen. Det praktiseres generelt en lav terskel for å innvilge en søknad om skadefelling. Hvor lav denne terskelen skal være må bero på en konkret vurdering av den enkelte situasjon, jf. bestemmelsene i rovviltforskriften. Viktige faktorer vil være påvist skadeomfang, muligheten til å gjennomføre forebyggede tiltak, områdets betydning som beitemark, tidspunkt på året m.v. Fylkesmannen prioriterer å ha høy beredskap i forhold til rovviltskader hele sommeren, og dersom det foreligger grunnlag for å iverksette tiltak som f.eks. ekstraordinært tilsyn eller skadefellingsforsøk vil dette saken behandles raskt, stort sett i løpet av få timer.