Tysfjorden
Statsforvalteren har fått i oppdrag av Miljødirektoratet å utrede et marint verneområde i Tysfjorden.
Marint vern har vært tema i ulike stortingsmeldinger og offentlig utredninger siden 1980–tallet.
I 1994 la Rådgivende utvalg for marin verneplan frem sin tilrådning til Stortinget. Tysfjorden er det siste området i Nordland som utvalget foreslo som kandidat til vern.
Dyp fjord med mangfold av arter
Tysfjorden er valgt ut for vern på grunn av sitt store dyp. Den er en representant for alle dype fjorder langs norskekysten og mangfoldet av arter som finnes i slike fjorder.
De spesielle hummerforekomstene i fjorden har også vært viktig for utvelgelsen av området. Kartlegginger utført av Havforskningsinstituttet viser at Tysfjorden også har store forekomster av korallrev og korallskoger, som er truede naturtyper, og som gjør at fjorden også har spesifikke verneverdier.
Vern for fremtiden
Det er lagt politiske føringer om at marint vern i hovedsak ikke skal ha tilbakevirkende kraft.
Det meste av lovlig aktivitet som foregår i området i dag skal kunne fortsette som tidligere også etter et vern.
Det gjør at et marint vern i hovedsak er et vern mot fremtidig aktivitet som kan skade naturverdiene i fjorden negativt. Eksempler på dette er:
- Undervannsdetoneringer
- Forurensningsutslipp
- Utfyllinger
- Dumping av masser
- Gruvedrift på havbunn
- Tangskjæring
- Taretråling
- Skjellskraping
Spørsmål og svar
Hovedgrunnen til at vi verner natur er at dette er det beste tiltaket for å forhindre at arter dør ut.
Verdens natur er i dag under stort press fra både overutnyttelse av naturressurser, nedbygging av arealer, forurensning og ikke minst klimaendringer.
Det gjør at arter forsvinner mange ganger raskere i dag enn det som har vært naturlig de siste tusenårene. Ved å sikre tilstrekkelige leveområder sikrer vi også artene.
Noen ganger verner vi viktige funksjonsområder for truede arter. Hekkeområder for sjøfugl er et eksempel på det. Andre ganger verner vi truede naturtyper. De er også ofte er levested for truede arter. Vi verner også større områder av representativ natur. Da forsøker vi å dekke opp et bredt spekter av ulike typer natur.
Tysfjorden er et komplekst fjordsystem med stor spennvidde i naturtyper. Her er partier med dyp på mer enn 700 meter, bratte fjordskråninger med fjell og ur, grunne fjordarmer, poller og elvedelta.
Tysfjorden er representativ for fjordmiljøer i Indre Vestfjorden-området. Samtidig har den sine særegenheter, som den nordligste forekomsten av hummer som en egen genetisk distinkt hummerbestand.
Nylige kartlegginger viser flere forekomster av koraller og korallskoger av nasjonal verdi.
Bruk og aktivitet som på vernetidspunktet er lovlig etablert vil kunne fortsette som før også etter vernet er vedtatt.
Verneforskriften vil ha bestemmelser som begrenser fremtidig ny bruk og aktivitet som kan påvirke verneverdiene negativt.
Området vi har fått i oppdrag å utrede vern av omfatter hele Tysfjorden innenfor en linje mellom Bognes og Skarbergneset.
Det marine vernet er tenkt å grense mot land utenfor eiendomsgrensen, som ligger ved marbakke eller to meter under middel lavvann der marbakke ikke finnes.
- Varsle planoppstart
- Utarbeide planprogram med utredningsprogram
- Høring av utredningsprogram
- Engasjere konsulent til å gjennomføre konsekvensutredning
- Høring av konsekvensutredning
- Anbefale verneforslag til Miljødirektoratet
- Vedtak av vern i Stortinget
En slik verneprosess tar erfaringsmessig to til tre år, men den kan også ta lenger tid.
Alle med interesse for Tysfjorden er velkommen til å komme med sine innspill. Det blir avholdt åpne møter som er en mulighet for oss til å få lokal kjennskap til eksisterende bruk av Tysfjord. Dette er med og gir et grunnlag for å utrede eventuelle konsekvenser av vernet for lokalsamfunnet.
I tillegg skal både utredningsprogram, konsekvensutredning og verneforslag sendes ut på høring.
Åpent møte om marint vern i Tysfjorden
Statsforvalteren har fått i oppdrag av Miljødirektoratet å utrede et marint verneområde i Tysfjorden. 11. og 12. september inviterer vi lokalbefolkning og andre interesserte til to åpne møter.
Kontaktpersonar
-
John Haugen
Tlf: 75 53 15 19