Risiko for svikt i tjenestetilbud til enslige mindreårige asylsøkere

Dette går fram i en ny rapport som Fylkesmannen i Nordland har laget. Hensikten med rapporten er å belyse de områdene Fylkesmannen har blitt spesielt oppmerksomme på gjennom behandling av tilsynssaker som berører enslige mindreårige asylsøkere (EMA)

Forbedringsarbeid

- Vi håper denne rapporten kan brukes som et nyttig redskap i forbedringsarbeidet for tjenesteapparatet i kommunene, og at den bidrar til å danne grunnlag for gjennomgang og kvalitetssikring av tilbudet til enslige mindreårige asylsøkere, sier avdelingsdirektør Merete Troli, ved sosial- og vergemålsavdelinga.

Bakgrunnen

Rapporten har sin bakgrunn i en konkret hendelse der en mindreårig asylsøker fra Afghanistan, bosatt i Vadsø kommune, begikk et drap 14. juli 2018. I forkant av drapet hadde det oppstått en bekymring rundt guttens helse. 7. januar ble han dømt til psykisk helsevern. Sakkyndig i saken vurderte han som psykotisk i gjerningsøyeblikket.

Fylkesmannen ble oppnevnt som settefylkesmann og opprettet 14. november 2018 tilsynssak mot Vadsø kommune og Finnmarkssykehuset. Det ble også opprettet tilsynssak mot Vadsø kommune vedrørende bosettingstilbudet. Det er laget egne rapporter etter disse tilsynssakene.

I denne rapporten er det kun vurdert tjenestetilbudet til EMA som er over 15 år.

Risikoområdene

Fylkesmannen har i de aktuelle tilsynssakene avdekket flere områder der det kan være risiko for svikt:

• Alle aktører som er involvert i oppfølgingen av EMA må være kjent med at verge/representant skal ivareta “pårørenderollen” i forhold til ansvar som faller inn under foreldreansvaret etter barnelovens bestemmelser.
  
  
• For enslige mindreårige asylsøkere er representanten/vergen gitt en sentral rolle, særskilt i de tilfeller der det eksisterer et behov for helsemessig oppfølging. Det er viktig at representant/verge får og har god nok kunnskap om barna, blant annet deres helsetilstand. Dette krever igjen god samhandling mellom ulike aktører (helse, barnevern, skole, botiltak, miljøtjeneste, representant/verge mfl.) i barnets liv. Spesielt blir samhandlingen viktig i tilfeller der ungdommen selv ikke synes motivert til å følge opp.
  
  
• Barneverntjenesten må involveres om det er bekymring for barnet. Dette for å innhente deres kompetanse, råd og vurdering av om noe bør meldes til barnevernet for eventuelt videre undersøkelse og tiltak. Bekymringer og vurderinger kan også drøftes anonymt med barneverntjenesten inntil det eventuelt tas beslutning om å melde sak.

Risikoområdene er nærmere beskrevet i rapporten som kan lastes ned fra siden her.