Hvordan vurdere elevens beste i skoleplasseringssaker

Regelverket

Hovedregel: en skole i nærmiljøet

Opplæringsloven § 2-6 første ledd gir alle barn rett til å gå på en bestemt skole i nærmiljøet. Regelen innebærer at barn som bor i det samme området, skal få gå sammen på skolen, og at denne skolen skal være en skole i det som er det naturlige nærmiljøet til barna.

Hvilken skole eleven har rett til å gå på i nærområdet skal avgjøres av geografiske forhold som avstand, men det må også legges vekt på tilknytning. Dersom kommunen lager forskrift om skolekretser, kan de legge vekt på flere forhold. Kommunen skal særlig legge vekt på avstanden til skolen, men de kan også ta hensyn til topografi, trafikkforhold, kapasiteten på skolene og at barn i samme nabolag skal få gå på samme skole.

Unntaksregel: skolebytte

Opplæringsloven § 2-6 andre ledd åpner for at en elev etter søknad kan få innvilget skoleplass på en annen skole enn den de har rett til å gå på. Denne regelen er en kan-regel, kommunen kan i utgangspunktet velge å innvilge søknader om skolebytte. Hensynet til elevens beste begrenser likevel kommunens handlingsrom slik at kommunen ikke står helt fritt til å bestemme om en søknad om skolebytte skal innvilges eller ikke.

Elevens beste

FNs barnekonvensjon inneholder en rekke individuelle og kollektive rettigheter som Norge er forpliktet til å respektere, sikre og oppfylle for barn. Denne gjelder som norsk lov med forrang fremfor annen lovgivning.

Ved vurderinger som omhandler barn skal det alltid tas hensyn til barnets beste i tråd med barnekonvensjon art. 3. Prinsippet er også tatt inn i Grunnloven § 104 andre ledd og opplæringsloven § 10-1 noe som understreker viktigheten ytterligere. Rettighetens funksjon er å sikre at barns interesser ikke overses, selv om de ikke alltid blir avgjørende. Det sentrale er at interessene blir identifisert, vurdert og vektlagt.

For å kartlegge barnets interesser vil det i mange tilfeller være nødvendig å snakke med barnet. Det følger av barnekonvensjonen art. 12, Grunnloven § 104 første ledd og opplæringsloven § 10-2 at barn har rett til å bli hørt i saker som omhandler dem og at deres meninger skal tillegges vekt i samsvar med deres alder og utvikling.

Det kommunale selvstyret

Det kommunale selvstyret handler om kommunens rett til å styre seg selv, se Grunnloven § 49. Forvaltningsloven § 34 sier at det statlige organ i klagebehandlingen skal «legge stor vekt på hensynet til det kommunale selvstyret ved prøving av det frie skjønn». Dette betyr at klageorganet skal være tilbakeholdne med å overprøve kommunens avgjørelser i saker som åpner for skjønnsutøvelse. Så lenge kommunens avgjørelser holder seg innenfor de fastsatte rammene i regelverket, skal statlige myndigheter ikke gripe inn i større grad enn nødvendig.

Elevers rett til å gå på en skole i nærmiljøet er en slik fastsatt ramme. Om kommunens avgjørelser strider med en slik rettighet, vil statlige myndigheter kunne gripe inn uten å legge vekt på det kommunale selvstyret. På den andre siden har ikke elever en lovfestet rett til å fritt velge å bytte skole. Statlig myndighet skal derfor legge vekt på det kommunale selvstyret ved overprøving av slike beslutninger.  

Det betyr at Statsforvalteren bare kan endre kommunen sitt vedtak dersom

• kommunen ikke følger loven
• kommunen har fattet vedtak på feil grunnlag
• kommunen har gjort saksbehandlingsfeil, for eksempel ikke vurdert eller vektlagt elevens beste som et grunnleggende hensyn
• kommunen har usaklig forskjellsbehandlet, lagt vekt på utenforliggende hensyn, eller truffet et vedtak som er vilkårlig eller sterkt urimelig

For at Statsforvalteren skal kunne prøve, og i neste omgang legge vekt på kommunens skjønn, kreves det at kommunen i tilstrekkelig grad dokumenterer hvilke hensyn de har ansett relevante, og hvordan hensynene er veid mot hverandre.

Vurdering av elevens beste

En elevens beste vurdering består av tre steg:

1.  Identifisering av elevens interesser.
2.  Vurdering av hva som er det beste for eleven. 
3.  Avveining av elevens beste opp mot andre interesser i saken.

Identifisere

For å kunne gjøre en elevens beste vurdering må først elevens interesser identifiseres. Kommunen/skolen må kartlegge alle relevante forhold med eleven. Relevante forhold kan være elevens mening, identitet, karaktertrekk, særlige sårbarhetsfaktorer, familiemiljø, nære relasjoner og elevens fysiske og psykiske helse. Andre forhold er reiseavstand til skolene, tilknytning til nærmiljøet og skolens mulighet for tilpassing og tilrettelegging. Andre forhold vil også kunne være relevante. Hvor relevante de ulike momentene er vil avhenge av den konkrete situasjonen til eleven.

For å identifisere elevens interesser kan det være aktuelt å innhente uttalelser fra eleven selv, foreldrene og skolen/faglærer. I noen saker vil det også være relevant å innhente uttalelser fra fagpersoner som har vært tilknyttet barnet, så som PPT, lege eller psykolog.

Vurdere

Når elevens interesser er identifisert, skal kommunen/skolen gjøre en konkret og individuell vurdering av hvilken skole det er best for eleven å gå på. De relevante forholdene med eleven må vurderes opp mot valg av skole. Det må gjøres rede for hvilken betydning disse har, og vil kunne få, for hvordan eleven vil oppleve skolegangen på begge skoler. Utenforliggende momenter, for eksempel skolens kapasitet og andre forhold som ikke er knyttet til eleven, skal ikke være en del av vurderingen.

Kommunen/skolen skal etterfølgende konkludere med hvilken skole de mener det vil være best for eleven å gå på. Konklusjonen må begrunnes. Dette kan gjøres ved å forklare hvordan de har vektlagt de ulike hensynene samt hvilke hensyn de anser for å veie tyngst.

Vekte

Der elevens beste taler for at skolebytte innvilges, må dette hensynet veies opp mot hensyn som taler for at skolebytte likevel ikke skal innvilges.

Slike hensyn kan for eksempel være kapasitet ved skolene, likebehandling av barn i tilsvarende situasjon og at innvilgelse kan få en negativ påvirkning på andre elever. Dette kan være fremtidige elevers nærskolerett, eller andre forhold som påvirker elevenes opplæringstilbud. Andre motstridende interesser kan være kommunens praktisering av fritt skolevalg, avstand til skolen og eventuelle rettigheter til skyss, hensynet til nærskoleprinsippet og kommunens økonomi.

Elevens beste skal veie tungt. Sivilombudet har uttalt at i de sakene hvor elevens beste «klart tilsier at søknad om skolebytte bør innvilges, må dermed hensynene som taler mot veie desto tyngre.» Det avgjørende for resultatet i saken vil være «en avveining mellom hvor klart det er at «barnets beste» er å få innvilget søknaden om skolebytte, opp mot de hensynene som taler for at søknaden avslås».

Relaterte saker

• Rett til å gå på en skole i nærmiljøet | Statsforvaltaren i Rogaland