Elever har ikke rett til fritak fra pride-undervisning

Saken fra Karmøy har skapt stort engasjement og fått betydelig oppmerksomhet i media.  

Statsforvalteren har i klagebehandlingen vurdert både undervisningsopplegget og den planlagte markeringen av pride ved skolen. 

Konklusjonen er at undervisningsopplegget er ordinær opplæring etter læreplanen, og at elevene derfor ikke har rett til fritak. 

Statsforvalteren har dermed stadfestet Karmøy kommunes vedtak om å avslå søknaden om fritak. 

En prinsipiell vurdering 

Saken handler om hvor grensen går mellom ordinær undervisning og aktiviteter som kan gi rett til fritak etter opplæringsloven. 

– Dette er først og fremst en prinsipiell sak. Vi har vurdert om det skolen planlegger er aktiviteter som kan gi rett til fritak, eller om det er ordinær opplæring som alle elever skal delta i. Vi har kommet til at dette er ordinær undervisning, sier Marianne Skogerbø, utdanningsdirektør hos Statsforvalteren i Rogaland. 

Fritaksbestemmelsen i opplæringsloven gjelder aktiviteter som elever med rimelig grunn kan oppleve som utøving av en annen religion eller tilslutning til et annet livssyn enn sitt eget, eller som de av samme grunn opplever som krenkende eller støtende. 

Statsforvalteren har kommet til at undervisningsopplegget ved skolen ikke faller inn under denne bestemmelsen. 

En del av skolens samfunnsoppdrag 

Undervisningsopplegget handler blant annet om respekt, inkludering, mangfold og retten til å være seg selv. Opplegget er knyttet til kompetansemål i læreplanverket og bygger på samtaler, refleksjon og oppgaver tilpasset elevenes alder. 

– Skolen skal ikke bare gi fagkunnskap. Den skal også hjelpe elevene til å forstå samfunnet de er en del av, møte andre mennesker med respekt og lære å leve sammen i et mangfoldig fellesskap. Dette er en viktig del av skolens samfunnsoppdrag, sier Skogerbø. 

Hun understreker at skolen også må kunne undervise om temaer som skaper debatt og uenighet. 

– Skolen skal være et sted der elevene får kunnskap, møter ulike perspektiver og lærer å diskutere spørsmål som folk kan være uenige om. Det gjelder også temaer som vekker engasjement. Det er en viktig del av det å forberede barn og unge på å delta i samfunnet, sier hun. 

Statsforvalteren peker på at undervisningsopplegget ikke innebærer forkynnelse eller krav om at elevene skal slutte seg til bestemte livssyn eller standpunkter. 

– Elevene skal ikke lære hva de skal mene. De skal lære å reflektere, tenke selvstendig og møte andre mennesker med respekt, sier Skogerbø. 

Saken har skapt stort engasjement. 

– Vi vet at dette er en sak som mange har sterke meninger om. Vår oppgave er ikke å ta stilling i den debatten. Vi skal vurdere hva lovverket sier, og om elevene har en rett til fritak i den konkrete saken. Det har vi kommet til at de ikke har, sier Skogerbø. 

Stadfester kommunens vedtak 

Etter en samlet vurdering har Statsforvalteren kommet til at det ikke er vist til aktiviteter som gir grunnlag for fritak etter opplæringsloven. 

Kommunens vedtak om å avslå søknaden om fritak blir derfor stående. 

– Det er fullt mulig å være uenig i at en skole markerer pride. Men spørsmålet vi skulle ta stilling til var ikke om pride er riktig eller galt. Spørsmålet var om elevene etter loven har rett til fritak fra det opplegget skolen har planlagt. Svaret på det er nei, sier Skogerbø.