Tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid for barn og unge
Noen barn har behov for støtte fra flere tjenester samtidig. Barnehage, skole og SFO (skolefritidsordningen) er ofte de første som oppdager at et barn strever, og det kan være behov for samarbeid med for eksempel PPT (Pedagogisk-psykologisk tjeneste), barnevern, helsestasjon eller andre helsetjenester.
Kommunen har et helhetlig ansvar for barn og unge. Det innebærer at tjenestene skal jobbe sammen slik at barn får et samordnet og helhetlig tilbud. Tidlig innsats kan forebygge behovet for mer omfattende og kostbare tiltak senere.
Lovgrunnlaget og Nasjonal veileder om samarbeid
Flere lover pålegger velferdstjenestene i kommunen å samarbeide. Dette gjelder blant annet barnevernsloven, helse- og omsorgstjenesteloven, sosialtjenesteloven, opplæringsloven og barnehageloven. Lovene slår fast at tjenestene skal samarbeide både på systemnivå (uavhengig av enkeltsaker) og på individnivå (i konkrete saker).
Kommunen skal legge til rette for samarbeid mellom tjenestene, og hver tjeneste har selv ansvar for å bidra. Ved behov skal kommunen bestemme hvilken tjeneste som har ansvaret for å samordne arbeidet.
Arbeids- og velferdsdirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Bufdir og Helsedirektoratet har utarbeidet en nasjonal veileder som skal sikre at barn og unge med sammensatte behov får koordinert hjelp. Denne veilederen beskriver samarbeidsplikten, kommunens samordningsansvar, retten til barnekoordinator og individuell plan.
Les veilederen her:
Samarbeid i barnehage og skole
Barnehage og skole skal samarbeide med foresatte og relevante tjenester. Kommunen skal også sørge for at SFO inkluderes i samarbeidet ved behov. Dette gjelder blant annet samarbeid med helsestasjon og skolehelsetjeneste, fastlege, PPT og barneverntjenesten.
PPT skal støtte barnehager og skoler i det forebyggende arbeidet, slik at barn og unge som trenger det får et inkluderende og tilrettelagt tilbud. PPT skal samarbeide med andre når det er nødvendig for å sikre barnet et helhetlig tilbud. Det kan være samarbeid med helsetjenester, barnevernet, Statped og spesialisthelsetjenesten.
Barnekoordinator
Familier som har, eller venter et barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne, har rett til barnekoordinator. Disse barna har ofte behov for langvarige og koordinerte tjenester. En barnekoordinator skal samordne tjenestetilbudet og bidra til at kommunen ivaretar sitt helhetlige ansvar. Familier som mottar tjenester fra to eller flere instanser kan også søke om barnekoordinator.
Statsforvalteren i Rogaland har svart på en rekke spørsmål om ordningen:
Flere ressurser om tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid:
- Psykisk helsearbeid barn og unge - Helsedirektoratet: Denne veilederen er laget av flere direktorater og beskriver hvordan kommuner skal ivareta barn og unge (0–25 år) med psykiske plager – inkludert rus, vold og overgrep.
- Tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge - Helsedirektoratet: Dette er en nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse og gir råd om hvordan kommunene kan styrke sin samhandling for å identifisere utsatte barn og unge så tidlig som mulig.
- § 24-1 Samarbeid og samordning | udir.no: Samarbeid og samordning i opplæringsloven.
- Barnets beste – Barneombudet: Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle beslutninger som berører barn. Barn har også rett til å bli hørt og til å medvirke i saker som gjelder dem. Dette følger av Grunnloven § 104, Barnekonvensjonen artikkel 3 og 12, FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) artikkel 7.
Kontaktpersonar
