Kommunene i Rogaland opplever stor usikkerhet for kommuneøkonomien

Fylkesmannen har videreformidlet per brev til Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) den usikkerheten for kommuneøkonomien som kommunene i Rogaland ga uttrykk for på Kommuneøkonomidagen 2020. Se brev vedlagt. Kommuneøkonomidagen ble avholdt i Stavanger den 25. august 2020. Usikkerheten skyldes både koronapandemien og konjunkturnedgangen i store og viktige næringer i fylket som olje og gass, turistnæringen m.fl.

Kommunenes hovedbudskap

Det vil være behov for å sikre en god grunnbemanning framover som gjør at tjenesteområdene kan tåle mer fravær som følge av smitteverntiltak, og at brukere og ansatte blir godt nok ivaretatt i denne situasjonen. Rekrutteringssituasjonen er krevende i mange kommuner. Kommunene har ikke råd til å miste nøkkelpersonell og viktig kompetanse.  

Flere av kommunenes ordinære oppgaver er utsatt som følge av koronapandemien, eksempler på dette er kontroller og forebyggende arbeid. Dette er oppgaver som dersom de utsettes over lang tid, vil påføre kommunene større kostnader på lengre sikt. 

Kommunene i Rogaland forbereder seg nå på å justere ned tjenestetilbudet. Samtidig gjør bemanningsnormer og individuelle lovmessige rettigheter dette svært vanskelig. Områdene oppvekst og helse står for 80 prosent av ressursbruken.

Kommunenes hovedbudskap er at de nå trenger:

• tydelige svar på usikkerheten knyttet til pandemien - hva vil kommunene bli kompensert for av merutgifter og inntektstap
• få rammebetingelser til å gjennomføre nødvendige effektiviseringstiltak
• få handlingsrom til å gjøre nødvendige tilpasninger uten flere statlige normer
• få mulighet til å kunne bidra med motkonjunkturtiltak ved å fremskynde nødvendige investeringer i kommunene

Enkelte kommuner særlig utsatt 

En viktig del av bildet er at kommunene hadde lagt inn betydelige effektiviseringskrav til egen organisasjon i 2020. Disse kravene har i mange tilfeller ikke latt seg gjennomføre som følge av koronapandemien. De ansatte har derimot måttet strekke seg langt for å håndtere det som er kommet av nye og ekstra oppgaver.

Dette vil spesielt ramme kommuner som i inneværende økonomiplanperiode har planlagt med svært svake, og i flere tilfeller negative driftsresultat. Vi vet at den årlige veksten i demografiutgiftene kommer til å øke i årene som kommer, noe som medfører behov for omstilling av tjenesteproduksjonen i flere kommuner. Nå gjør uvissheten om den økonomiske effekten av koronapandemien og nedgangen i økonomien planleggingen i kommunene svært vanskelig. 

Fylkesmannen ber i et eget brev til kommunene om at de vurderer behovene og mulighetene nøye for strukturendringer i tjenestene, investeringer i bygg, implementering av nye teknologiske løsninger og andre tiltak i kommende årsbudsjett- og økonomiplanprosess.

Fylkesmannen ber også kommunene vurdere om nye forpliktende langsiktige kommunesamarbeid og/eller samanslåing med nærliggende kommmuner kan gi et bedre grunnlag for styring og utvikling av tjenesteproduksjonen og dermed trygge den økonomiske handleevnen over tid. Se brev vedlagt.

Ansvaret for en bærekraftig økonomiforvaltning i kommunen, som legger til rette for finansiering av en stabil og forutsigelig tjenesteproduksjon på lang sikt, ligger hos kommunestyret jf. § 14-1 i kommuneloven.