Fra pelsdyranlegg til matjord?
Ett av hovedbudskapene i høringsuttalelsen som Statsforvalteren i Rogaland har gitt i forbindelse med høring av ny forskrift for kompensasjonsordninger etter avvikling av hold av pelsdyr, er at staten bør stimulere til tilbakeføring til jordbruksareal.
Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.
Ved lov 18. juni 2021 nr. 135 har Stortinget vedtatt endringer i lov om forbud mot hold av pelsdyr når det gjelder økonomisk kompensasjon etter avvikling av pelsdyrhold. I den forbindelse har Landbruks-og matdepartementet sendt på høring forslag til ny forskrift om særskilte kompensasjonsordninger mv. etter avvikling av hold av pelsdyr.
Statsforvalteren har gitt uttalelse til høringsforslaget, og det kan du lese i sin helhet her.
350 dekar ny jord
I høringsutkastet vil ikke staten inkludere kostnader med tilbakeføring av tomt til jordbruksareal i kompensasjonen for riving og opprydding.
I Rogaland er det stort press på matjorda, og jordvern er en sentral del av Statsforvalterens oppdrag. Landbruks- og matministeren og kommunal – og distriktsministeren kom nylig med et brev om styrking av jordvernet, og en innskjerping når det gjelder omdisponering av dyrka jord. Ifølge beregninger til Norges pelsdyralslag Rogaland, er det i snitt 7 dekar per pelsdyranlegg. Tar vi utgangspunkt i 72 anlegg og at 70 prosent av foretakene ønsker tilbakeføring til matjord, blir det 350 dekar ny jord. I tillegg vet vi at 50 av de 72 pelsdyranleggene ligger i kommunene Hå, Klepp og Sandnes, som er vel kjente pressområder på Jæren.
Det at det ikke stimuleres for tilbakeføring til jordbruksareal vil derfor gi et uheldig press på etablering av virksomheter som ikke har tilknytning til landbruk. I store deler av Rogaland er det tilgjengelig overskuddsmasser, og i ei tid der vi har behov for mer jord til å produsere mer mat, er gevinsten større enn kostnadene for staten.
Statsforvalteren oppfordrer i høringsuttalelsen til at planering og tilkjøring av erstatningsmasser, (det være seg grus/pukk høyde 10 cm eller matjord høyde 40 cm), tas inn i regelverket som en del av oppryddingen.
Gjenbruk må stimuleres
I høringsutkastet er det også bestemmelser om fradrag i erstatning etter lovens § 3 for gjenbruksverdi av bygg og anlegg som ikke rives.
I Rogaland har vi 17 stålhaller, samt noen andre trehaller, som pelsdyrbøndene ønsker å ta vare på og bruke til noe annet, for eksempel til melkeproduksjon, sauehold, slaktegrisproduksjon, fôrlager eller lagerhall. Mange av hallene er store, gjerne 25 meter x 100 meter i grunnflate.
Gjenbruk av disse er ønskelig ut fra et bærekraftsperspektiv, samt at staten sparer riving- og oppryddingskostnader. Ulike entreprenører, innredningsfirma og regnskapslag har vurdert ombygging, men det vil uansett gi høye kostnader og dårligere driftsopplegg enn ved nybygg. Blir gjenbruksverdien satt for høyt i et erstatningsoppgjør, vil eierne velge riving.
Det samme gjelder for gjødselkummer. Mange har ikke bruk for kummene i den videre driften, og disse kan dermed rives. Det er hverken ønskelig fra en del av bøndene eller Statsforvalteren sin side, at kummene blir revet. Det er underskudd på lagerplass for husdyrgjødsel i fylket, og det er et marked for utleie, men det er ikke særlig betalingsvilje.
Statsforvalteren mener at staten må unngå å framprovosere slike situasjoner.
Høringsforslaget finner du på Landbruks- og matdepartementets nettside.