Over halvparten av foretakene med svin, fjørfe eller melk mangler nødstrømsaggregat

I desember 2025 sendte Statsforvalteren på vegne av landbrukspartnerskapet* ut en spørreundersøkelse til søkere av produksjonstilskudd som driver med enten svin, fjørfe eller melk i Rogaland, omtrent 1500 foretak. Økt oppmerksomhet på egenberedskap i jordbruket, og Rogaland sin evne til å opprettholde matproduksjonen ved krise, var bakgrunnen for undersøkelsen. Bøndene fikk spørsmål om strømforsyning, vannforsyning, diesellager og internett. 44 prosent svarte på den digitale undersøkelsen.

Mangler nødstrømsaggregat

Strøm er nødvendig for å drive mange av de sentrale funksjonene på en gård, som for eksempel ventilasjonsanlegg, melkeanlegg og fôringsanlegg. I likhet med samfunnet ellers er landbruket avhengig av stabil strømforsyning.  Bøndene i Rogaland har over tid hatt stabil tilgang på strøm, og dette kan være noe av forklaringen på at opp imot 50 prosent svarer at de ikke har nødstrømsaggregat. Undersøkelsen viser at situasjonen er forholdsvis lik i hele fylket da det er liten variasjon mellom kommunene i Rogaland. Når hele 34 prosent av alle produsentene svarer at de ikke kan drive «tilnærmet normal» drift mer enn 6 timer etter strømbrudd, peker det på et sårbart punkt i egenberedskapen.

Bedre beredskap i fjørfeholdet

Strømbrudd kan raskt gi fatale konsekvenser i fjørfeholdet, og spørsmål om rutiner ved strømbrudd er for de med fjørfe en integrert del av KSL, kvalitetssystem i landbruket. Tilgang til nødstrømsaggregat er regulert i forskrift om hold av høns og kalkun, som sier at dersom driften er avhengig av strøm for å ivareta dyras behov på en forsvarlig måte, skal det være tilgang til strømaggregat ved strømbrudd.  Det er derfor ikke overraskende at bønder med fjørfehold skiller seg klart ut i undersøkelsen. Her har kun 5 prosent svart at de ikke har nødstrømsaggregat.  

Kommunal vannforsyning viktig for jordbruket

63 prosent svarer at de har kommunalt vann som hovedvannkilde.  40 prosent svarer at de ikke har tilgang til alternativ vannkilde dersom hovedkilden faller bort. På spørsmål om vannforsyning er det forskjeller mellom kommunene og regionene i Rogaland. På Jæren (inkl. Nord-Jæren) har opp imot 80 prosent av produsentene kommunalt vann, og nærmere 50 prosent har ingen alternativ vannkilde. Mens i Dalane er kun 27 prosent av produksjonene koblet opp mot kommunalt vann. 70 prosent av bøndene i Dalane svarer at de har egen brønn og tilgang på alternativ vannkilde. Dermed er det klare forskjeller i fylket på hvor sårbar matproduksjonen er ved bortfall av hovedkilden for vann.

Behov for å styrke egenberedskapen på gårdsnivå

Svarene fra undersøkelsen viser at det er hull i beredskapen, og at det er grunn til å holde oppe oppmerksomheten på temaet. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har gitt ut Råd om egenberedskap for virksomheter.  En avgjørende del av totalforsvaret er å ha et robust samfunn. Jordbruket i Rogaland står for en betydelig andel av matproduksjonen i Norge, og god egenberedskap på gårdsnivå er viktig for nasjonal matforsyning.

Her kan du se resultatene fra undersøkelsen

Resultatene fra undersøkelsen ligger på hjemmesiden under Landbruk og mat, og er vist etter regionene; Haugalandet, Ryfylke, Nord-Jæren, Jæren og Dalane.

*Rogaland fylkeskommune, Rogaland bondelag, Rogaland Bonde- og Småbrukarlag, Innovasjon Norge Rogaland, Skognæringsforum og Statsforvalteren i Rogaland.