Fersk rapport: Vipa vender tilbake etter 10 år med skjøtselsarbeid på Brusand og Vaulen

For snart ti år siden ble beitedyr reintrodusert i Vaulen på Brusand for å prøve å reversere gjengroing med blant annet takrør. Dette bildet er fra 2019. Foto: Kjell Mjølsnes

Hva skjer med landskapet når beitedyr får forme det i et tiår? Mangfold Mjølsnes AS har, med midler fra Statsforvalteren, undersøkt hvordan fugler og insekter reagerer på endringer i landskapet på Brusand.

Publisert 25.02.2026

Vadefuglene vender tilbake

Der busker, småbjørk og tett takrørskog tidligere dominerte landskapet, ser vi i dag ut over en åpen fukteng i den sørlige enden av Jærstrendene landskapsvernområde. Dette har vist seg å være godt nytt for flere utrydningstruede fuglearter.

Vipa, som er kritisk truet i Norge, hekket ikke på Vaulen i 2019. Derimot ble det i 2025 observert minst to hekkende par, begge med unger på bakken. Også rødstilk, en nær truet art, har funnet tilbake til området. Disse artene er helt avhengige av habitatet som beitedyra nå bidrar til å holde åpne.

Hekkende Vipe på Vaulen våren 2025 Foto: Kjell Mjølsnes

Ikke alle arter nyter godt av beitingen

Mens fuglene får bedre vilkår, er situasjonen mer sammensatt for insektene. Sommerfugler reagerer raskt når plantelivet endrer seg, og på Brusand får noen arter det bedre, mens andre forsvinner. Arter som lever på dunkjevle, en plante som brer seg i området, viser positive tendenser. Samtidig har sommerfugler som er avhengige av tett takrørskog fått det vanskelig. Sommerfuglene smalringrørfly og punktgressfly var vanlige i 2010, men nesten borte i 2025, rett og slett fordi takrørskogen de levde i har forsvunnet.

Også arter som er knyttet til urteplanten blodtopp er borte. Blodtopp tåler ikke hard beiting, og er blitt borte fra beiteområdet på Vaulen. Det betyr at den sterkt truede sommerfuglen blodtoppraktvikler nå bare finnes langs Fuglestadånå, der blodtopp fortsatt vokser. Dette viser hvor viktig riktig beitetrykk er for insekter som er avhengige av helt spesifikke planter.

Disse funnene viser at Brusand fortsatt rommer viktige leveområder for spesialiserte og truede sommerfugler, som det må tas hensyn til i naturforvaltningen. Totalt ble det registrert 241 sommerfuglarter i 2025, omtrent samme nivå som i 2010, men med forskyvninger i hvilke arter som dominerer.

Lysfeller ble brukt for å kartlegge nattsommerfugler i både 2010 og 2025. Foto: Kjell Mjølsnes

Sanddynene skaper en oase for naturmangfoldet

Rapporten avdekker også at Brusand er et av de mest artsrike sanddyneområdene i landet. Hele 50 rødlista arter av insekter og edderkoppdyr er påvist her. Mange av dem er avhengige av åpne sandflater, noe som er i ferd med å forsvinne mange steder langs kysten.

To sommerfuglarter som er avhengige av de åpne sandflatene er de rødlista bredbåndpraktvikler (EN) og sandsmalmott (VU) som ble funnet på Brusand i 2025.

Tiltak for å åpne sanddynene igjen, blant annet for å bedre forholdene for strandmurerbia, ser ut til å gi positive ringvirkninger også for andre truede arter av skyggebille og snutebille.

Rødlista insekter du kan finne i sanddynene på Brusand. Foto: Even Mjaaland og Kjell Mjølsnes

Riktig beitetrykk er avgjørende

Flere plantearter og insektarter som tidligere var vanlige i beiteområdet, er nå forsvunnet. Selv om våtmarksfuglene drar nytte av åpne landskapsflater, kan for  hard beiting være en utfordring for andre sårbare arter. Det må derfor vurderes nøye hvilket beitetrykk som vil være mest hensiktsmessig framover.  
 
Effektmålinger som denne undersøkelsen er avgjørende for å drive kunnskapsbasert forvaltning i årene som kommer, til det beste for fugl, insekter og planter.

Fann du det du leitte etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønskjer at vi skal svare deg.
Bærekraftsmål 15 - Livet på land