Utrednings – og tilretteleggingsmidlene har god effekt på landbruksbasert næringsutvikling

Høsten 2017 fikk Landbruks og matdepartementet nedsatt en gruppe bestående av representanter fra Fylkesmannsembetene for å se nærmere på innsats og resultater av den landbruksbaserte

næringsutviklingen i regi av Fylkesmennene. Notatet gir et innblikk i Fylkesmannens arbeid med landbruksbasert næringsutvikling med utgangspunkt i Utrednings- og tilretteleggingsmidlene (UT-midlene) . Notatet gir ikke en fullstendig analyse av effektene.

 Følgende områder ble pekt på av departementet som spesielt viktig å få belyst:

• Hvordan måle effekten/resultatene av den type næringsutviklingsarbeid som Fylkesmannen har ansvar for?
• Behovet for like rapporteringsrutiner og metodikk for rapporteringen av utrednings- og tilretteleggingsmidlene

 Det er utført to spørreundersøkelser i Questback; én til saksbehandlere hos fylkesmannsembetene og én til brukere/søkere om tilskudd. Vi valgte ut årene 2014, 2015 og 2016 for å kunne måle effekt av flest mulig avsluttede prosjekt.

Undersøkelsene viser at UT-midler bidrar til aktivitet tilsvarende en verdi som er fire ganger så stor som potten for midlene. Midlene har stor utløsende effekt for annen finansiering og at prosjekter blir gjennomført. Det kan tyde på at midlene har spesielt god måloppnåelse for målet om "utvikling og modernisering av det tradisjonelle landbruket". Det er økt etterspørsel etter midlene samtidig som potten har blitt redusert.

Det er en klar sammenheng mellom mobiliseringsarbeidet i regi Fylkesmennene og mobiliseringsprosjekt delvis finansiert av UT-midler og det som senere kommer som etablerings- og investeringsprosjekt gjennom søknader til Innovasjon Norge. Fylkesmennene har i undersøkelsen

beskrevet flere gode prosjekt som har startet med mobilisering og UT-midler, og som har ført til økt etablering av virksomheter og nettverk, og flere investeringsprosjekter.

Regionale partnerskap mellom IN, FK og FM fungerer godt, dog er det variasjoner mellom fylkene i hvor stor grad, og hvem som samarbeider med hvem. Alle Fylkesmenn anser samarbeidet i partnerskapet som viktig eller svært viktig for den landbruksrelaterte næringsutviklingen.

Fylkesmannen har en svært aktiv prosessrolle i næringsutviklingsarbeidet. Rollen som næringsutviklingsaktør over lengre tid har bidratt til oppbygging av betydelig kompetanse ognettverk. Dette sammenholdt med den øvrige landbrukskompetansen hos Fylkesmannen bidrar til positive effekter.

Det er behov for endringer og fornyelser når det gjelder fremtidig rapportering knyttet til midlene.

Utrednings- og tilretteleggingsmidlene er viktige mobiliseringsmidler som bidrar til økt verdiskaping og økte investeringer i landbruket og i nye næringer.