Marin forsøpling
Konsekvensene av marin forsøpling.
Marin forsøpling er en av de store miljøutfordringene i dag. Marin forsøpling består hovedsakelig av plast, som ikke brytes ned på mange hundre år. Avfallet kan bli transportert med havstrømmene og drive i land på strendene langs kysten, men mesteparten av den marine forsøplingen blir liggende på havbunnen. Man anslår at det i dag finnes mellom 75 og 199 millioner tonn plast i havet!
Et stort antall fugler, fisk og dyr dør hvert år som en følge av skader fra søppel i havet. De kan for eksempel få i seg plast fordi de tror det er mat. Plasten har ingen næringsverdi og kan føre til kvelning, fordøyelsesproblemer og indre skader. Plasten kan også inneholde miljø- og helseskadelige stoffer som ulike arter kan ta opp i kroppen. Plast vil med tiden brytes ned til mikro- og nanoplast (små og svært små plastbiter). Vi kjenner ennå ikke konsekvensene dette kan få for mennesker og miljø fullt ut.
Jeg vil rydde en strand. Hva gjør jeg?
Strandrydding kan gjøres i liten eller stor skala. Ta med en søppelpose på tur og plukk det du kommer over. Vi oppfordrer til å bruke Rydde når du skal rydde et område. Rydde et digitalt verktøy for frivillige ryddere der man både kan registrere forsøplede områder, opprette ryddeaksjoner, melde seg på ryddeaksjoner og registrere avfallet man har ryddet. I kartet i Rydde kan man også finne avfallsmottak som tar imot marint avfall gratis, og utleveringssteder for gratis ryddeutstyr (søppelsekker og hansker).
For mer informasjon om strandrydding viser vi til Marfo sine nettsider. Marfo, senter for marin forsøpling, ble en del av Miljødirektoratet fra 2024. På nettsidene deres finner dere blant annet Marfos ryddeveileder og mer informasjon om Rydde.
Hva om jeg vil rydde i et verneområde?
Statsforvalteren har ansvar for sårbar natur og verneområder i fylket. Når det skal ryddes er det viktig å ta hensyn til slike områder. I noen verneområder kan det også være behov for å søke om unntak fra ferdselsforbud for gjennomføring av ryddeaktiviteter i enkelte perioder av året. En oversikt over alle verneområder finnes i Naturbase. Når man trykker på et verneområde kan man komme videre til faktaark om verneområdet og til verneforskriften, som blant annet beskriver eventuelle ferdselsrestriksjoner i det aktuelle verneområdet.
Søk penger til opprydding
Det finnes flere muligheter til å søke om penger til å rydde opp i marin forsøpling.
- Senter mot marin forsøpling, Marfo, deler ut pengestøtte til frivillige organisasjoner, private bedrifter og kommunale og interkommunale selskaper. Les mer her.
- Handelens miljøfond gir pengestøtte til ulike tiltak som bidrar til å redusere plastens miljøutfordringer. Les mer her.
- Hvis du har hatt utgifter i forbindelse med frivillig opprydding av eierløst marint avfall, kan du søke om refusjon fra Hold Norge Rent. Ryddeaksjonen må være registrert i "Rydde" for at man skal få refusjon. Les mer her.
Vi rydder bare «herreløst» avfall
Det er bare såkalt «herreløst» avfall som skal ryddes i frivillige ryddeaksjoner. Kommunen bør kontaktes om tilfeller der det er mulig å finne fram til hvem som har kastet fra seg avfallet. Kommunen er forsøplingsmyndighet og kan bruke virkemidlene i forurensningsloven for å få den ansvarlige til å rydde opp. Prinsippet om at forurenser betaler gjelder. Les mer om kommunens rolle på vår side om forsøpling.
Statsforvalterens ansvar
Statsforvalteren har fått i oppdrag av Miljødirektoratet å koordinere det regionale arbeidet med marin forsøpling. På nasjonalt nivå er det Marfo som koordinerer oppryddingsarbeidet. De leder også et nasjonalt samordningsråd for opprydding, der to personer (fra Statsforvalteren i Troms og Finnmark og Statsforvalteren i Agder) representerer statsforvalterne.
Statsforvalteren jobber også for å redusere forsøpling på flere måter:
- Vi har ansvar for å innhente og godkjenne avfallsplaner for alle havnene i Trøndelag. Havnene skal ha en godkjent avfallsplan for å sikre at avfall fra skip blir tatt forsvarlig hånd om og ikke kommer på avveie.
- Vi gir tillatelser til virksomheter i Trøndelag som kan medføre forurensning. I tillatelsene setter vi vilkår om at utslippene av miljøfarlige stoffer skal minimeres, og at virksomheten må sørge for at avfall ikke kommer på avveie.
- Vi fører tilsyn med en rekke bedrifter i fylket. Som ledd i disse tilsynene sjekker vi nesten alltid avfallshåndteringen til bedriften.
- Vi veileder kommunene i forsøplingssaker.
Ryddeaksjoner i Trøndelag
Flere aktører gjør en stor innsats for å fjerne forsøplingen fra Trønderske strender. I 2023 ble 44 tonn avfall ryddet gjennom 174 registrerte frivillige ryddeaksjoner i Trøndelag.
Dette arbeidet bidrar til særlig til å oppnå bærekraftsmål 6 (rent vann og gode sanitærforhold) og bærekraftsmål 14 (livet i havet).
Delmål 14.1: «Innen 2050 forhindre og i betydelig grad redusere alle former for havforurensning, særlig fra landbasert virksomhet, inkludert marin forsøpling og utslipp av næringssalter»
Nedtrekksmeny:
Sorter avfall på arbeidsplassen, og lever til godkjent avfallsmottak.
Sørg for at avfallsbeholdere er godt sikret. Vær og vind kan føre avfallet på avveie. Plastavfall, og produkter som brukes i plastproduksjon (for eksempel isopor), bør lagres i tette containere eller innendørs. Bruk for eksempel nett over containere for å hindre at avfall blåser av gårde. Ha rutiner for å lukke dører ved sterk vind.
Bidra i oppryddingsarbeid. Gjennomfør regelmessig kontroll/overvåkning og rydding på egne og nærliggende områder.
Kartlegg produksjonsvann/avløpsvann med tanke på utslipp av plast og mikroplast. For eksempel vil spylevann som går ubehandlet til sluk kunne medføre at plastrester, maling og støv ender i havet. Påse at biofilmbærere fra avløpsrenseanlegg ikke havner i miljøet.
Gjennomfør risikovurderinger med hensyn på forsøpling og utslipp av plast og mikroplast. Iverksett eventuelt risikoreduserende tiltak.
Ikke kast søppel i naturen. Plast forsvinner ikke, men brytes ned til mikro- og nanoplast som kan være skadelig for dyr.
Aldri kast Q-tips, engangslinser og annet som ikke skal i do, i do. Plastgjenstander kan unngå å bli fanget opp av avløpsrenseanlegg.
Vask og kildesorter plasten. Vi sparer to kilo råolje for hvert kilo plast som resirkuleres.
Unngå plastpose på bananer, kiwi, og annet frukt og grønt, som heller kan skrelles eller vaskes.
Bruk drikkeflaske, termokopp, matboks og tøynett i stedet for engangsprodukter.
Å sykle, gå eller ta bussen reduserer utslippene av mikroplast. Bildekk er den største kilden til mikroplast i havet i Norge (Miljødirektoratet 2021).
Begrens bruk og vask av syntetiske plagg. Disse kan frigi mikroplast til havet.
Engasjer deg. Det finnes en rekke organisasjoner i fylket som arbeider for å begrense den marine forsøplingen.
Plukk søppel. Alle bidrag nytter!