Beredskapsplanlegging
Kommunen skal ivareta befolkningens trygghet gjennom forebyggende arbeid og beredskap. Under kriser og katastrofer skal kommunen iverksette tiltak for å beskytte innbyggerne, og sørge for å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner. God kommunal beredskap er en grunnleggende forutsetning for god nasjonal beredskap.
Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.
Sivilbeskyttelsesloven med forskrift om kommunal beredskapsplikt pålegger kommunene å arbeide systematisk og helhetlig med samfunnssikkerhet. Arbeidet skal forankres og integreres i kommunenes plan- og budsjettprosesser. Å styrke arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap på lokalt nivå er en oppgave som kommunene ikke kan løse alene. Samarbeid med andre relevante private, regionale og statlige aktører er viktig, og det er en forutsetning at disse blir involvert i arbeidet.
Beredskapsplan
Kommunen skal, som følge av den helhetlige Ros-analysen, utarbeide en overordnet beredskapsplan som inneholder en oversikt over hvilket tiltak kommunen har forberedt for å håndtere uønskede hendelser jf. sivilbeskyttelseslova § 15.
Krisekommunikasjon
Ansvarsprinsippet gjelder også for krisekommunikasjon. Det betyr at den virksomheten som har ansvar for krisen også har ansvar for kommunikasjonen. Alle kriser skjer i en kommune, og man kan derfor forvente å bli involvert på et eller annet tidspunkt. Det er viktig å være forberedt, og ha planverk for å håndtere dette. DSB har gitt ut en veileder for krisekommunikasjon.
Opplæring
Det er viktig at de som har en rolle i beredskapsarbeidet har kunnskap om området. Opplæring er derfor et viktig moment. Dette kan gjøres internt, eller man kan melde seg på eksterne kurs. Det er mange tilbydere på dette området, bl.a. Nasjonalt utdannelsessenter for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB). Kommunene kan også meldes inn opplæringsbehov til beredskapsseksjonen hos Fylkesmannen i Trøndelag.
Evaluering
Etter en hendelse eller øvelse, er det viktig med evaluering for å få læring og finne forbedringspunkt. Det kan være rutiner som må på plass, planjusteringer som må gjøres eller investeringer som må gjøres for å forebygge nye hendelser. Ihht. Forskrift om kommunal beredskapsplikt § 8 skal kommunen etter øvelser og hendelser evaluere krisehåndteringen. Der evalueringen gir grunnlag for det skal det foretas nødvendige endringer i risiko- og sårbarhetsanalyser og beredskapsplaner.
Helsemessig- og sosial beredskap
Kommunene har ansvar for nødvendig helsehjelp og sosiale tjenester til alle som bor og/eller oppholder seg i kommunen også i en krisesituasjon. Dette er hjemlet i Lov om helsemessig- og sosial beredskap. Det er utarbeidet en nasjonal helseberedskapsplan som gir grunnlag for helsesektoren sin krisehåndtering.
Psykososiale kriseteam
Alle kommuner her et psykososialt kriseteam (ofte kalt posomteam eller kriseteam). Dette er grupper som har ansvar for psykososiale oppfølging av mennesker / lokalsamfunn som blir rammet av en krise. Et psykososialt kriseteam er en tverrfaglig sammensatt ressursgruppe.