Kommune og næringsliv hånd i hånd

Mye av møtet mellom Nord-Odal kommune og Fylkesmannen i Innlandet handlet om Mapei. Altså om næringsutvikling – som ikke er fylkesmannens bord. Men som også handlet om samfunnsutvikling. -Det som er relevant i utviklingen av Innlandet er forholdet næringsliv og kommune, sa fylkesmannen. – Og initiativplikten min vil noen ganger være i skjæringsområdet mellom tilsyn og utvikling. Det gjelder for eksempel beredskap, sier fylkesmannen.

Strømproblemet

Her traff han innertier, for Nord-Odal er i ferd med å få et alvorlig problem med strømutfall som både skjer hyppigere enn før og varer lenger. Mapei hadde to tilfeller av strømstans i 2016, ti tilfeller 2018 – og tre ganger hittil i år. 2. januar varte strømstansen i 16 timer.

-Hvem har ansvaret for samfunnsberedskapen? Hvem har ansvaret for å risikovurdere strømleveranser til hele samfunnet? Det handler ikke bare om Mapei, men og liv og helse, sier Trond Hagerud. Fylkesmann Knut Storberget: -Leverandøren har et ansvar, men dette er en samfunnsutfordring som vi også må ta. Beredskap er valgt som ett av 4-5 områder vi har valgt å prioritere! Deres bekymring er notert, sier fylkesmannen.

Forskning og utvikling, kompetanse og teambygging

Hva er det som gjør at dette underbruket av et italiensk mega-konsern drives og trives her inne i Odals skoger? -Bærebjelken for Mapei er forskning og utvikling, sier Trond Hagerud. -12 prosent av de ansatte jobber i forskningssentrene – fem prosent av omsetningen settes av til forskning og utvikling. Det gjelder globalt og det gjelder lokalt. Vi forsker på frost-/fuktsikre produkter for nordisk klima. Vi skal være verdensledende på vår type teknologi.

-Her i Nord-Odal har vi dessuten klart å bygge opp kompetanse og skape gode team. Vi leverer 160.000 tonn i 1000 produktvarianter fra anlegget her årlig (80 trailere hver eneste dag). -Det ville vi ikke klare hvis vi ikke har høy kompetanse og lave produksjonskostnader. Lønnskostnader utgjør lite i vår drift, og norske lønninger er derfor ikke noe problem. Samtidig har vi Norge gode relasjoner mellom bedriften og ansatte og tillitsvalgte – det gjør det enklere å bygge team.

Handlekraftig kommune

Også en utvidelse av fabrikken ble lagt til Nord-Odal, selv om det en stund så ut som den kunne havne helt andre steder. For ved den nåværende fabrikken var det ikke arealer. -Men da dette kom opp nokså brått i 2018, fant kommunen løsninger i løpet av noen uker, sier Hagerud og berømmer kommunen for det. Noen boliger ble kjøpt opp for å sikre areal, kommunal virksomhet kunne flyttes, ny veg ble planlagt, ny reguleringsplan ble behandlet etc. etc. Det gikk uvanlig fort – men Mapei bygde. -Det gir om lag 40 nye ansatte over noen år, vurderer Trond Hagerud, og det viser at Nord-Odal er en handlekraftig kommune. Så legger han til: -Hadde utbygginga blitt et annet sted, hadde det kanskje blitt 40 færre i løpet av noen år.

Gode råd: Ut av siloen, tenk nytt

-Hva er utfordringene deres? vil en spørrelysten fylkesmann ha svar på.

-Å bygge opp en bedrift med disse fordelene tar tid, og gjør at samspillet med samfunnet er helt avgjørende, sier Trond Hagerud. -Og det er utfordringer. Ta for eksempel støttesystemene til næringslivet. Det tenkes mye i siloer, og er nokså ensidig i tankegangen. Vi har for mange dører inn til virkemiddelapparatet.

Og det er utfordringer med at norske forskningsmidler går til SINTEF og universitetene og i liten grad til næringslivet. Vi må betale for å være med. Dette opplever vi annerledes i andre land. Det er viktig å ta med det grunnleggende; forskning i det offentlige går ut på å publisere, vi forsker for å forbedre produkter vi selger til våre kunder.

Og så nevner han fagskoler som et siste punkt. For unge folk vil jobbe i Mapei – og trenger opplæring. (Se egen sak).