Statsforvalteren har avgitt uttalelse til forslag om endringer i konsesjonsloven
Landbruks- og matdepartementet har foreslått flere endringer i konsesjonsloven. De mest omfattende/viktigste forslagene er å gjeninnføre priskontroll på erverv av rene skogeiendommer, å stramme inn på reglene om at aksjeselskaper kan få konsesjon og å innføre virkemidler som kan forhindre uønskede tilpasninger til regelverket.
Statsforvalteren er i hovedsak enig i departementets forslag.
Priskontroll på rene skogeiendommer
Priskontrollen på rene skogeiendommer som var bebygd og besto av mer enn 500 dekar produktiv skog og ubebygde skogeiendommer uavhengig av størrelse, ble fjernet i 2017. Statsforvalteren støtter gjeninnføring av priskontrollen på slike eiendommer, først og fremst for å oppnå mer likebehandling og bedre sammenheng i konsesjonsregelverket. Hvis en gårdbruker som i dag eier en tradisjonell landbrukseiendom skal selge gården sin, vil både dyrka mark, skog, bygninger og andre ressurser være underlagt priskontroll. Kjøper den samme gårdbrukeren en ren skogeiendom som tillegg til sitt gårdsbruk, er skogeiendommen i dag ikke underlagt priskontroll. I det øyeblikk skogteigen er kjøpt, vil den inngå som den del driftsenheten og ved et eventuelt salg av driftsenheten vil den samme skogteigen være underlagt priskontroll, fordi den ikke lenger er en «ren skogeiendom». Dette kan dempe investeringsviljen- og evnen for den som vil kjøpe skog som tilleggsareal til eksisterende gardsbruk.
Statsforvalteren mener priskontroll på rene skogeiendommer vil være et virkemiddel for å styrke lokalt eierskap og heltidslandbruket.
Konsesjon til selskaper med begrenset ansvar
Hovedregelen er at landbrukseiendommer skal eies av fysiske personer som selv bor på og driver eiendommen. Kartlegging fra Landbruksdirektoratet viser at over 80% av søknadene i perioden 2017-2021 der konsesjonssøker var et aksjeselskap ble innvilget. Departementet ønsker derfor å justere regelverket og foreslår tre alternative løsninger.
Vi mener at alternativ nr. to er det beste. Det går i korthet ut på at stiftelser skal sidestilles med selskaper med begrenset ansvar, samt å presisere i lovteksten at det må påvises fordeler for landbruksdriften sammenlignet med personlig eierskap, dersom konsesjon kan gis til selskaper eller stiftelser.
I høringen har departementet også bedt om tilbakemelding på en løsning om å innføre lovbestemte vilkår for å få konsesjon. Det mener vi er god tanke, men at det av ulike årsaker vil bli utfordrende i praksis.
Uønskede tilpasninger til regelverket
Departementet foreslår to alternative løsninger for å unngå tilpasninger til regelverket. Det ene er å lovfeste at selger skal ha risikoen ved avslag på konsesjon, dersom avslaget skyldes for høy pris.
Det andre alternativet er å lovfeste et forbud mot å overdra eiendommen videre til nær slekt, slik at et pålegg om videresalg tvinger frem et reelt eierskifte.
Statsforvalteren mener samlet sett at det første alternativet er best. I utgangspunktet bør kjøper stå fritt til å selv avgjøre hvem eiendommen skal overdras videre til, men ved at eiendommen går tilbake til selger dersom konsesjon avslås på grunn av pris, vil også selger ha en klar interesse i at eiendommen ikke blir solgt til en for høy pris. Samtidig vil en forhindre at kjøper kan kalkulere med et økonomisk tap ved å kjøpe til høy pris, og så videreselge eiendommen internt i familien til en lavere pris som konsesjonsmyndighetene kan akseptere.
Kontaktpersonar
-
Haavard Elstrand
Tlf: 62 55 12 05 / 41 62 42 02 -
Øyvind Gotehus
Tlf: 62 55 11 66 / 97 06 67 07