Myrrestaurering

Restaurering av myr handler i all hovedsak om å gjenskape den naturlige vannbalansen. Myrene i Innlandet er som regel grøftet med tanke på skogproduksjon. I noen tilfeller er de grøftet med tanke på jordbruk. Restaureringsområdene som velges ut er områder som ikke har ført til produktiv skog, og som ikke er i drift som jordbruksarealer.

Det er tap av habitater som er den største trusselen mot biologisk mangfold i dag. I tillegg til å stoppe nye ødeleggelser, er naturrestaurering blitt en nødvendighet hvis vi ønsker å bremse tapet av norsk natur. Norge har internasjonale forpliktelser gjennom FN's bærekraftsmål og Naturavtalen 2022. Her har vi blant annet forpliktet oss til å å restaurere 30 % av forringet natur.

Hvorfor er myrrestaurering viktig?

Intakt natur gir oss det vi kaller for økosystemtjenester. Da snakker vi om at myr renser vann, demper flom, demper tørke, tar opp karbon, lagrer karbon, gir oss turopplevelser, molter, blåbær og tranebær, helt gratis. I tillegg er myra levested og hjem for mange planter og dyr, og er i seg selv en truet naturtype i visse former. Dette gjelder for eksempel naturtypen høgmyr. I Norge har vi også hele 57 forskjellige arter av torvmoser (med underarter), og mangler bare fire arter på å ha alle artene som er funnet i Europa!

Plan for restaurering av våtmark i Norge

Nåværende plan gjelder for perioden 2021-2025.

Planen tar opp endel forutsetninger for tiltakene. Blant annet skal de ikke komme i konflikt med jord- eller skogbruksinteresser, eller sentrale miljømål og gjeldende mål i jord- og skogbrukspolitikken. Tiltak skal selvsagt også være innenfor gjeldende lov- og regelverk, og heller ikke være i konflikt med andre viktige samfunnshensyn. Det er derfor lagt opp til bred grad av involvering, og stor grad av frivillighet i tiltakene.

Planen trekker frem tre likestilte mål med restaureringen:

• Reduserte klimagassutslipp
• Tilpasning til klimaendringene
• Bedring i økologisk tilstand

Hvordan restaurere myr?

I Innlandet restaureres de fleste myrene ved å lage demninger av stedegen torv i grøftene. Demningene lages som regel med toppen 30-40 cm over bakken. Mellom demningene undergraves det gamle grøftefyllet tilbake ned i grøftene, i tillegg til at hogstavfall rundt grøftene legges nedi. I noen tilfeller forsterkes demningene, enten med stedegen gran og furu, eller med medbrakt plank. I områder med mye helling kan ikke hogstavfallet legges nedi grøftene.

Den eksisterende vegetasjonen tas vare på i størst mulig grad. Demningene dekkes også med stedegen vegetasjon. Som regel blir det plassert en demning per 20-40 cm fall i grøftene. Samtidig pleier vi å ha maksimalt 20-30 meter mellom hver demning.

Gravemaskinene som brukes er gjerne mellom 8-14 tonn, og har brede belter (80-100 cm) av stål. Noen ganger må de gå på stokkmatter for å få bedre bæring og hindre kjørespor. Bæreevnen er 0,2 kg per kvadratcentimeter. Som regel fraktes drivstoff inn til gravemaskina ved hjelp av en jernhest. 

Hvem kan restaurere myr?

Det meste av restaureringen av myr i Norge har skjedd i regi av Statsforvalterne. Naturrestaurering i reservater skal skje i regi av forvaltningsmyndigheten, det være seg Statsforvalteren, nasjonalparkstyrer, eller kommuner.

Miljødirektoratet har en avtale med Statskog om restaurering av myr på deres eiendom. Det er Statsforvalterne som har jobbet frem prosjekter på Statskoggrunn frem til nå. Andre kan ta initiativ til restaurering på Statskoggrunn, men prosessen skal gå gjennom Statsforvalterleddet.

Ser man på tilskuddsordningene ser man at andre også kan ta initiativ, blant annet ved å søke om tilskudd til naturrestaurering.  

Vi anbefaler at dere tar kontakt med oss, dersom dere har prosjekter dere tenker kan være aktuelle.