Vi fjerner fremmede treslag i fire naturreservater i Innlandet

Det er et nasjonalt prioritert mål at vi skal unngå menneskeskapt spredning av arter. Etter sitkagran, er vrifuru (Pinus contorta) det utenlandske treslaget som har blitt plantet mest i Norge. Når vi mennesker flytter organismer til steder de ikke hører hjemme, kaller vi de for fremmede arter. Noen av dem kan gjøre stor skade på naturen. I Fremmedartslista 2023 står det at vrifuru har svært høy risiko. Det er den høyeste risiko-klassifiseringen en art kan få. I 2024 skal vi derfor hogge ut vrifuru fra:

• Skarvberget og Tallåsen naturreservat i Rendalen kommune,
• Ledsageren naturreservat i Stor- Elvdal kommune,
• Eldåa naturreservat i Stor- Elvdal kommune,
• Skolldalen naturreservat i Øyer kommune.

Alle disse reservatene har skogvern som bakgrunn for vernet.

Vi har fått midler fra Miljødirektoratet til å gjennomføre prosjektet, og det er skogsentreprenøren Altiskog AS som skal gjennomføre hogsten. Hogsten skal gjøres så skånsomt som mulig, med hogstmaskin og manuell hogst avhengig av omfanget og terrenget. Skogsentreprenøren skal reparere eventuelle skader i terrenget og på veier etter arbeidet.

Hva er vrifuru?

Vrifuru, også kalt contortafuru er et treslag som kommer fra Nord-Amerika. Den er svært lyskrevende og har veldig beskjedne krav til jordsmonnet. Vrifuru er motstandsdyktig mot soppsykdommen snøskytte. Likevel kan den bli angrepet av rotråte og den er utsatt for viltskader. Skogbrann hjelper den ved at konglene sprekker opp på grunn av den høye temperaturen. Det gjør at frøene blir spredt lettere, men den sprer også frøene sine uten brann. Vrifuru endrer pH-verdien i jorden, noe som gjør at lav, lyng og bærlyng gradvis blir erstattet av gress.

Hvorfor ble vrifuru plantet i Innlandet?

Vrifuru har for det meste spredd seg fra skogplantefelter. Man ønsket både å øke produksjonen, og å finne hardføre treslag som var mer motstandsdyktige mot vind, snø og tørke. På begynnelsen av 1960-tallet var det store høytliggende arealer med mislykket furuforyngelse på grunn av angrep fra snøskyttesoppen. Vrifuru viste seg å være motstandsdyktig mot denne soppen. Senere forsøk har noen steder vist betydelig økt produksjon, sammenlignet med vanlig gran og furu.

Det var også et ønske om å finne treslag som var mindre utsatt for beiteskader fra hjortevilt. I de senere år, med en betydelig økning av hjorteviltbestanden, ser man at vrifuru er utsatt for gnaging på barken akkurat som norske treslag. Erfaringer fra blant annet Stor- Elvdal og Åmot viser at elg beiter omtrent like mye på ung vrifuru som på våre hjemlige arter.

Vil du lese mer?

Her finner du hele vurderingen av vrifuru i Fremmedartslista 2023: Pinus contorta - Fremmedartslista 2023 - Artsdatabanken

Her kan du lese om fremmede arter på nettsiden til Miljødirektoratet: Fremmede arter - Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no)