Bevaring av verdifull natur - Utvidelser av Jotunheimen nasjonalpark?
Statsforvalteren i Innlandet fikk i november 2021 oppdrag fra Miljødirektoratet å vurdere utvidelser av flere nasjonalparker i Innlandet. En av disse var å utrede mulighetene for utvidelse av Jotunheimen nasjonalpark. Statsforvalteren har nå levert sin foreløpige innstilling til de seks kommunene Vang, Øystre Slidre, Vågå, Lom, Nord-Fron og Sel.
Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.
Det er store verneverdier knyttet til arealene som grenser til dagens nasjonalpark i Jotunheimen. Mange områder som naturgeografisk hører til Jotunheimfjellene, omfattes ikke av vernet. Et utvidet vern vil sikre mangfoldet av naturtyper innenfor nasjonalparken. I tillegg er det mulig å sikre fjellområdene fra vegen over Valdresflya/Sjodalen og østover mot Langsua. Områdene her har lite naturinngrep og har store naturverdier.
Grunnlaget for et eventuelt vern er at den enkelte kommune gir aksept for at foreslåtte arealer i sin kommune utredes for vern. Alle de seks kommunene som berøres av utvidelsesforslaget har bedt Statsforvalteren om å kartlegge holdningene til vern blant bruksberettigede, private grunneiere, reiseliv, landbruksinteresser, setereiere, verne- og friluftslivsorganisasjoner mm som grunnlag for kommunens standpunkt.
Statsforvalteren er nylig ferdig med dette arbeidet og har oppsummert dette i en egen rapport. I denne rapporten går det fram hvilke naturkvaliteter de enkelte områdene har, virkninger av et ev. vern på ulike arealbruksinteresser, hvilke muligheter som ligger i et vern og Statsforvalterens anbefalinger mv. Kommunene skal nå i november/desember behandle saken. Selv om kommunene i denne omgang sier ja til utredning av et vern, kan de undervegs i prosessen vedta å trekke seg ut, dersom de ser at konfliktene/ulempene rundt et vern blir for store.
Meningene om utvidet vern er delte. Motstanden er størst blant private grunneiere og landbruksinteresser. Argumentene er at områdene allerede forvaltes på en god måte gjennom gjeldende lovverk, og at et vern vil bety økt byråkrati samt en opplevelse av rådighetsinnskrenkning. Videre kan vernestatus på et område gi økende ferdsel til ulempe for landbruksinteresser, spesielt knyttet til forstyrrelser og økt uro blant beitedyr. Mange påpeker også at risikoen for store naturinngrep i områder som grenser til Jotunheimen dessuten er lav. En del mener også at flere forhold ikke blir tilfredsstillende erstattet av staten.
De som støtter et vern fremholder at en utvidelse av nasjonalparken er den beste måten å sikre naturområdene rundt Jotunheimen og mellom Jotunheimen og Langsua i et langsiktig perspektiv. Det handler om å sikre naturverdier og arters leveområder i for framtidige generasjoner uavhengig av skiftendestrømninger i samfunnet. Det poengteres at over tid utgjøres den største trusselen mot naturområdene av en gradvis «bit-for-bit» nedbygging gjennom ulike naturinngrep. I et verneområde vil dessuten arealene sikres for dagens bruk dvs til beiteområder for tamrein, storfe og bufe, arena for jakt fiske og friluftsliv.
Statsforvalteren har for en del kommuner lagt fram noen vernealternativer som i større eller mindre grad fanger opp verneverdiene og som tar i ulik grad høyde for motforestillingene til vern i den enkelte kommune. Statsforvalteren har gitt sin prioritet til alternativene. Grunnlagsrapport, sammenstilling av alle møtereferater og skriftlige innspill er nå sendt til kommunene.