Barnets beste skal alltid sikres i skolene våre
Akkurat nå har ca. 60.000 elever i Innlandet startet på et nytt skoleår. Miljøet de er i, skal fremme helse, trivsel og læring, står det i loven.
Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.
Men hvordan gjør vi det i praksis? Statsforvalteren, i samarbeid med skoler i Innlandet, har nå laget to filmer om hvordan man tar hensyn til barnets beste i skolesaker. Her drøftes problemstillinger som oppstår i arbeidet med skolemiljø – og også løsningsforslag.
Retten til utdanning er en rettighet som, i internasjonal sammenheng, er godt ivaretatt i Norge og Innlandet. En trygg og god skolehverdag er en forutsetning for å trives på skolen, som igjen er en forutsetning for å delta i opplæringen og ta til seg kunnskap. Samtidig er det ingen tvil om at det er norske barn som ikke får oppfylt sin rett til utdanning av ulike årsaker. Det er for mange barn og unge, over tid, som opplever å ikke ha et trygt og godt psykososialt skolemiljø. Og når barn er berørt i en sak, gjelder prinsippet om barnets beste. Men hva betyr det – og hva legges i det?
Artikkel 3 i FNs Barnekonvensjon slår fast at alle handlinger eller avgjørelser som omhandler barn, skal ha barnets beste som et grunnleggende hensyn. Barnekonvensjonen ble en del av norsk lov i 2003, og en del av den norske grunnloven i 2014. Elevens rett til et trygt og godt skolemiljø ble lovfestet i 2017 med tilføyelsen av §9A i opplæringsloven (også kalt aktivitetsplikten). Loven sier kort og godt at alle barn har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Barnas rettigheter handler om at barn er unike individer med ukrenkelig integritet, som har rett til medbestemmelse. Dette innebærer at barnets stemme skal tillegges vekt i behandling av saker som påvirker barnet. Konsekvensen av denne loven er at alle private og offentlige, skal sikre at barnets beste blir vurdert i saker som omhandler barn. Skal en vei bygges, eller en arealplan reguleres, ja da skal konsekvensene for barns beste vurderes. På samme måte skal barnets beste vurderes når det er fare for at skolemiljøet ikke er trygt og godt.
Sivilombud Hanne Harlem har understreket den viktige distinksjonen mellom å ha rett og å få rett. Det hjelper ikke om et barn har en rettighet, så lenge barnet ikke får virkeliggjort denne rettigheten. Dette er kjernen i arbeidet med barnets beste. Hvordan kan vi best mulig trygge noen av samfunnets svakeste, barna, og gi dem den rettssikkerheten de har krav på? Det er opp til oss voksne å sikre at barna opplever å bli tatt på alvor, og at deres stemme blir brukt til å skape et trygt og godt skolemiljø gjennom utdanningen.
Statsforvalteren i Innlandet jobber for å støtte kommuner og skoler i Innlandet i deres arbeid med å bygge kompetanse rundt noen av grunnprinsippene i Barnekonvensjonen, nemlig elevens subjektive opplevelse, barnets rett til å bli hørt og vurderinger av barnets beste. Statsforvalteren ønsker å bidra til at alle skoleelever i Innlandet møter et nytt skoleår med tillit til at de voksne ivaretar dem på en slik måte at de tilegner seg både utdanning og danning. I den forbindelse har Statsforvalteren i Innlandet utarbeidet to korte filmer hvor vi drøfter hvordan skolen kan jobbe med å ivareta barnets beste i skolemiljøsaker. Alle skoler får tilgang til filmene i møte med nytt skoleår. Vi har fått hjelp av ekspertisen ute i sektoren, i form av to rektorer og en erfaren prosjektleder fra Høgskolen i Innlandet. Vårt håp er at vi kan bidra til en god og trygg skolehverdag for alle elever i Innlandet.