Tiltaksplanene for villrein må bli mer forpliktende

Dersom vi ikke iverksetter kraftige nok tiltak nå, risikerer vi nye irreversible endringer, og en enda tyngre prosess seinere. Samarbeidet framover må være forpliktende for alle parter, og de som gjennomfører de tyngste tiltakene må kompenseres.

Tiltak som haster

I Rondane Nord lyser flere varsellamper rødt, mens i sør er varsellampene gule. Når varsellamper blinker i bilen, handler vi umiddelbart ved rødt lys, men også gule varsler tar vi på alvor.

Statsforvalteren mener at følgende strakstiltak må iverksettes:

• Det må iverksettes tiltak for å bedre trekkmulighetene i Grimsdalen, dvs. at ferdselen må reduseres.
• Ferdselen øst og vest for Rondanemassivet må reduseres for å gjenopprette de gamle hovedtrekkene. Dette omfatter bl.a. å flytte parkeringsplassen på Spranget ned til Mysusæter og stoppe allmenn biltrafikk inn til Spranget.
• Reinen må få større områder med ro, dvs. at t-merking og rutebeskrivelser på kart av stiene fra Høvringen til Dørålen og Grimsdalshytta og gjennom Vulufjell fra Bjørnhollia til Eldåbu fjernes. (Uten fysisk fjerning av stien kan lokal bruk likevel fortsette som før).

Blant de gule varsellampene er det særlig viktig å redusere utbyggingstakten av hytter inn mot villreinens leveområder. Til tross for at vi har hatt fylkesdelplaner/regional plan for å ivareta villreinen i over 30 år, har antall hytter i planområdet økt med nær 60 %. En slik utvikling kan ikke fortsette dersom vi skal ha livskraftige bestander av villrein i framtida.

Rettferdig byrdefordeling 

Både Stortinget og regjeringen har understreket at byrdene må fordeles så rettferdig som mulig. Statsforvalteren støtter imidlertid at tradisjonell landbruksnæring unntas fra bestemmelser som seinere åpning av vinterstengte veger. Så er internasjonalt regelverk slik at offentlige aktører i begrenset grad kan differensiere mellom lokalbefolkning og tilreisende. Det er da desto viktigere at de lokalsamfunn som må gjennomføre de mest inngripende tiltakene kompenseres, f.eks. gjennom utviklingsprosjekter utenfor villreinområdene.

Villreinen er et nasjonalt fellesgode og bevaringen av den er en forpliktelse vi har påtatt oss gjennom internasjonale avtaler. Da må også storsamfunnet ta sin del av ansvaret for gjennomføring av tiltak og dekning av kostnader.

Frivillighet er ikke nok

Vi støtter uttalelser fra kommuner og offentlig debatt om at frivillighet ikke er nok for å få gjennomført nødvendige tiltak raskt nok. Dersom noen aktører tar de politiske og økonomiske kostnadene med upopulære tiltak og andre ikke følger opp, risikerer vi at villreinarbeidet etter kort tid stopper opp.

Statsforvalteren i Innlandet oppfordrer derfor Klima- og miljødepartementet til å fastsette tiltaksplaner som er mer forpliktende og som har kraftigere virkemidler for gjennomføring, både for Rondane, Snøhetta og Knutshø. Vi mener dette er nødvendig for å sikre at vi har livskraftige bestander av de genetiske mest opprinnelige villreinstammene i Norge også i framtida.

Knut Storberget, statsforvalter i Innlandet

Marit Vorkinn, seniorrådgiver, naturmangfold og verneområder, Statsforvalteren i Innlandet

Victoria Marie Kristiansen, avdelingsdirektør, naturmangfold og verneområder, Statsforvalteren i Innlandet