Rekordmange melder skolemiljøsaker etter pandemien

Skolen har plikt til å iverksette tiltak om elever ikke har det trygt og godt på skolen. Hvis en elev eller foreldrene ikke er fornøyde med hva skolen gjør for at eleven skal få det bra på skolen, for eksempel fordi utrygghet, mobbing eller andre krenkelser ikke stopper, kan de ta direkte kontakt med Statsforvalteren for hjelp. Denne typen henvendelser økte kraftig fra 2022 til 2023. Det viser tall fra vår årsrapport.  

I 2023 mottok vi 972 slike meldinger. Det er en økning med 70 prosent sammenliknet med 2022, og 134 prosent sammenliknet med 2021.  

Sakene som meldes til Statsforvalteren er varierte. Dette kan for eksempel handle om mobbing, utestenging, vold, trygge klassemiljø eller skolefravær. Flere av sakene er langvarige, og i flere tilfeller får vi meldinger fra en skole eller klasse. Disse sakene er ofte kompliserte, og betyr ofte at det er utfordringer i klassemiljøet og at vi må se på de sosiale dynamikkene mellom elevene.    

– Vi ser en eksplosiv økning meldinger til oss de siste årene. Det kan virke som nedstengning under pandemien har gitt en del elever utfordringer i samspillet med andre, sier seksjonssjef i barnehage- og utdanningsavdelingen, Kjersti Botnan Larsen.

Hun sier videre at en forklaring kan være at barn og unge hadde mindre kontakt med andre under nedstengingen, noe som gjorde at de fikk mindre sosial trening som påvirket deres sosiale kompetanse.  

Også Utdanningsdirektoratets årlige elevundersøkelse viser økning i antall elever som sier at de opplever mobbing på skolen. 2023-tallene viser at økningen skjer på alle trinn i grunnskolen. 13 prosent av elevene på 7. trinn oppgir at de har vært utsatt for mobbing, mens på 10. trinn er andelen 11 prosent.   

Det er enkelt å melde en skolemiljøsak til Statsforvalteren 

Barns rett til et trygt og godt skolemiljø bestemmes av skolemiljøreglene i opplæringsloven kapittel 9-A. Det er enkelt å melde en sak digitalt til Statsforvalteren. Vi svarer de som melder innen fem arbeidsdager, og veileder i mange av disse sakene også eleven og foreldrene.  

– Vi jobber målrettet for at flere barn skal få hjelp raskere dersom de ikke har det trygt og godt på skolen. Vi opplever at flere elever og foreldre kjenner til oss og ordningen om at de kan ta direkte kontakt med oss. Det er positivt. Gjennomgående opplever vi at det settes i gang prosesser på skolene ved at elev og foreldre melder sak til oss før vi gjør vedtak i saken, opplyser Botnan Larsen.

– Statsforvalteren gjorde rekordmange vedtak i 2023 med 368 totalt. Vedtak innebærer at vi avgjør om skolen har oppfylt sin aktivitetsplikt eller ikke. Dersom skolen ikke har gjort det kan vi bestemme hva skolen eller skoleeier skal gjøre for at eleven skal få det trygt og godt. Dette handler ofte om å pålegge skolen å sette inn tiltak for at eleven skal få det trygt og godt.

Vi har også gjennomført 11 tilsyn med skoleeiere og skoler i 2023. Her har vi blant annet sett på kommunens eller skolens arbeid for å oppfylle aktivitetsplikten.  

Samme tendens i videregående

Også i videregående skoler ser vi at det er en økning i skolemiljøsaker. Tidligere har det nesten ikke vært meldt skolemiljøsaker knyttet til videregående opplæring.

– Dette er nytt for oss og innebærer at vi får mer informasjon om hvordan det jobbes med skolemiljø i videregående opplæring. I disse sakene ser vi ofte at elevene opplever at de ikke er inkludert i fellesskapet og at krenkelsene som skjer er vanskelige for de ansatte å fange opp. Det er viktig at vi tar dette på alvor, sier Botnan Larsen.  

Sakene om trygt og godt skolemiljø har høy prioritet hos Statsforvalteren i Oslo og Viken, og vi har nedprioritert andre oppgaver for å behandle disse sakene så raskt som mulig.