Vi følger opp FNs klimarapport som ble lansert mandag

FNs klimapanel (IPCC) lanserte mandag 28. februar deres andre del av sjette hovedrapport. Rapporten kommer med den nyeste og viktigste forskningen på klimaområdet og tar for seg konsekvenser, tilpasning og sårbarhet til klimaendringer. Rapporten viser at klimaendringer, inkludert flere og mer intense ekstremhendelser allerede fører til ødeleggelse for mennesker og natur, og utgjør en trussel mot livsgrunnlaget vårt og planetens tilstand.

Rapporten slår fast at vi har et begrenset mulighetsvindu for å sikre en levelig og bærekraftig fremtid for alle. FNs klimapanel utpeker de neste ti årene som avgjørende for hvor klimarobust utviklingen blir. Allerede nå er flere muligheter gått fra oss. Og jo lenger vi venter med tiltak for utslippsreduksjon og tilpasning, jo mer alvorlige blir de negative virkningene på natur og samfunn. Det er grenser for hvor store klimaendringer og virkninger mennesker og naturen kan tilpasse seg, noen av disse grensene er nådd allerede.

Hva betyr klimarobust?

Klimarobust utvikling vil si at vi må få til tre ting samtidig; gjennomføre store utslippsreduksjoner, tilpasse oss klimaendringene og samtidig fremme bærekraftig utvikling for både mennesker og natur i tråd med FNs bærekraftsmål. For å oppnå klimarobusthet er det grunnleggende å sikre robuste økosystemer og naturmangfold globalt. Konsekvensene for naturen er større og mer omfattende enn tidligere antatt. Viktige økologiske strukturer og funksjoner er i endring, og gjør at naturen er blitt mer sårbar og mindre robust. Naturen spiller en avgjørende rolle i å gjøre oss og den mer robust i møte med klimaendringene, den har også en unik evne til å begrense effektene av klimaendringene. Med andre ord; naturen kan redde oss, men bare om vi redder den først. For å gjøre naturen mindre sårbar mot klimaendringene må den intakte naturen vernes og skadet natur må restaureres. FNs klimapanel foreslår at 30-50 prosent av jordens land-, vann- og havområder bør vernes. Det er dermed viktig at vi fortsetter arbeidet med å verne nye områder, minske utbygging i urørt natur og reparerer og restaurerer skadet natur i tiden fremover.

Virkningene av klimaendringer og klimarisiko kommer til å bli mer komplekse og gjøre forvaltning mer utfordrende fremover. Klimaendringene har konsekvenser på tvers av alle regioner og sektorer. Sårbarheten til økosystem og mennesker til klimaendringene varierer betydelig i og mellom regioner og sektorer. Derfor peker FNs klimapanel på klimarettferdig og inkluderende deltakelse som et viktig og effektiviserende tiltak for bærekraftig klimatilpasning. Enhver handling teller, og ethvert menneske teller. Dette må vi gjøre sammen. Derfor er det viktigere enn noen gang å sikre gode og inkluderende medvirkningsprosesser der grupper på tvers av regioner og sektorer blir hørt. Samhandling mellom myndigheter, sivilsamfunn og privat sektor er avgjørende, der valg blir gjort på grunnlag av solid informasjon om klimaendringer.

I den tredje og siste delrapporten fra FNs klimapanel vil løsninger som kan gi en klimarobust utvikling bli belyst. Denne publiseres 4. april 2022. 

Hva gjør Statsforvalteren?

Vi skal fortsette arbeidet med å bidra til utslippsreduksjon og tilpasse samfunnet til et endret klima i Oslo og Viken. Statsforvalteren skal fortsette å motivere, veilede og bidra til at blant annet økosystemer og naturmangfoldet blir tatt vare på gjennom vern og restaurering av natur, hindre at karbonrike arealer som skog og myr bygges ned og redusere klimagassutslipp og øke opptak av karbon fra jordbruket. Dette skal vi oppnå gjennom tett dialog med kommunene i vår region, og med samarbeid på tvers av fylker og regioner med sivilsamfunnet, private og andre statlige og regionale aktører. Vi har alle en viktig rolle for å oppnå klimarobust utvikling i tiden fremover.