Matberedskap og urbant landbruk

Når landbruks- og matminister Geir Pollestad oppfordrer kommunene til å dyrke mat, settes det i sammenheng med både selvforsyningsgraden og matberedskapen. Kunnskap gir mulighet til handling, og urban dyrking kan være en vei å gå for å øke kunnskapen om matproduksjon.

I dag bor 83 % av oss i byer og tettsteder, og har liten eller ingen tilknytning landbruket. Med dette som bakteppe, er det viktig at flere får kunnskap og mulighet til å dyrke. Det kan være en viktig del av egenberedskap og et bidrag til vår felles matsikkerhet.

I den nye veilederen for urbant landbruk i arealer som er åpne for allmennheten fra Nibio, pekes det på viktigheten av hvilke signaler kommunene gir til dem som er interesserte i å dyrke mat. Disse signalene må komme i form av god tilrettelegging. Det må stilles egnede arealer til disposisjon, og det må gis veiledning til organisering og dyrking i praksis. Veilederen beskrives også i en egen sak hos Nibio.

Samarbeid og kunnskapsbygging

Det er mange muligheter for å spre kunnskap om matproduksjon og dyrking via urbant landbruk. En kan for eksempel jobbe via skolehager, andelslandbruk, markedshager, parsellhager eller andre fellesprosjekter.

Det er i tillegg store muligheter for nye former for urbant landbruk. Det inkluderer koblinger til kosthold, folkehelse, matsvinn, klima og miljø. Økende interesse for dyrking har mange positive sider og etterspørselen etter kunnskap er stor.

Hvilke arealer? 

Når kommunene oppfordres til å tenke på arealer til urbant landbruk, er det viktig at det ikke går på bekostning av arealer som allerede benyttes til landbruk. Jordvern og bevissthet om nedbygging av matjorda er svært viktig. Det understrekes at urbant landbruk ofte benytter små arealer som ikke er egnet for storskala jordbruksproduksjon. På den måten får mindre, men gode arealer, et nytt liv og en rolle i matproduksjonen.  

Statsforvalteren

Vi deltar allerede i ulike samarbeid knyttet til urbant landbruk. For oss er det viktig å spre kunnskap og vise muligheter. Vi mener at matberedskapen må få en større plass når vi snakker om beredskap og sikkerhet generelt.

Kunnskap om hvordan en dyrker sin egen mat gir trygghet, i tilfelle en trenger dette for egen sikkerhet og beredskap en dag. Inntil det, er dyrking av mat nyttig og hyggelig å gjøre sammen med andre, for eksempel på skolen, i nabolaget, barnehagen og borettslaget.

Eksempler på organisering:

• Andelandbruk.no
• Dyrk fremtida – skolehager i Norge
• Markedshager i Norge
• Håndbok for etablering og drift av parsellhager
• Eksempler på forankring av urbant landbruk: Oslo, Kongsberg, Lørenskog
• Veileder for urbant landbruk fylkesmannen i Vestfold og Telemark