Edelkreps

En sårbar art

Edelkreps er en sårbar art, og er oppført i den norske rødlista som sterkt truet. Det er stort fokus på arten fra offentlig forvaltningen og det er etablert et nasjonalt overvåkingsprogram for edelkrepsen, samt en nasjonal arbeidsgruppe bestående av offentlige instanser fra forvaltningen, private organisasjoner og forskning.

Edelkreps er vår eneste opprinnelige ferskvannskreps og har stor økologisk og kulturhistorisk verdi. Norge er en av få land som fortsatt har livskraftige bestander av edelkreps. Arten har status som Sterkt truet (EN) på Norsk rødliste for arter fra 2021.  I Norge finnes arten hovedsakelig på Østlandet og regionen Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus er et kjerneområde for arten.

Edelkrepsen er sensitiv for forurensning og liker seg på fast og steinete grunn. Den foretrekker vann som ikke er for surt (pH > 6,2) og med konsentrasjon av kalsium over 2,5 mg/liter. Kalsium er nødvendig for å bygge opp skallet. Edelkrepsen lever av snegler, muslinger, ulike typer mark og planter. Paring skjer om høsten, og eggene klekker om våren.

Trusler mot arten

Den største trusselen er krepsepest. Dette er en sopp som utrydder all edelkreps og har tatt livet av det meste av edelkreps i Europa, inkludert Sverige i løpet av de siste 100 årene. I Norge er krepsepest registrert i nedre deler av Glomma og Haldenvassdraget.

Krepsepest har blitt innført med spredning av signalkreps (Pacifastacus leniusculus). Det er en nordamerikansk art som kan leve med smitte av krepsepesten. Den har vært satt ut i Sverige. 

Spredning av krepsepest skjer hovedsakelig gjennom menneskelig aktivitet ved for eksempel ulovlig flytting og utsetting av signalkreps, og ved bruk av infisert fiskeutstyr. Andre aktiviteter som padling og generell bruk av båt kan også føre til spredning. All utsetting av fisk, kreps og andre ferskvannsorganismer er derfor forbudt uten særskilt tillatelse fra enten fylkeskommunen eller Statsforvalteren.

Alle som bruker vassdrag kan bidra ved å rengjøre og desinfisere utstyr, følge regelverket og melde fra ved mistanke om krepsepest eller signalkreps.  

Krepsefiske

Krepsefiske er generelt tillatt fra 6. august til og med 14. september. I Steinsfjorden og Tyrifjorden starter krepsefiske 10. august og varer til og med 17. august.

For å sikre god og bærekraftige bestander av kreps, er det noen viktige regler som må overholdes under krepsefiske:

• Retten til å fange kreps ligger hos grunneier. Før fiske tar til må tillatelse eller krepsekort innhentes.
• Krepsefiske varer fra 6. august kl. 18.00 til og med 14. september. I Steinsfjorden og Tyrifjorden er det lokale forskrifter. Her er det krepsefiske i 7 dager fra 10. august kl. 18.00 til og med 17. august.
• For å unngå spredning av krepsepest og annen fiskesykdom, skal fangstutstyr (teiner, åtepinner) som har vært brukt i andre vassdrag, være desinfisert før de brukes i krepselokaliteten.
• Åte skal hentes fra samme vassdrag som fangststed. Det kan også benyttes kyllingvinger eller kyllingbryst som åte.
• Utsetting av signalkreps er forbudt.
• Minstemålet for kreps er 9,5 cm fra snutespissen til enden på haleviften. Kreps som er mindre enn dette, skal straks settes ut igjen i samme lokalitet. Kreps blir kjønnsmoden ved 7-9 cm. Minstemålet er satt for å sikre en tilstrekkelig gytepopulasjon etter krepsesesongen. Fanges kreps under 9,5 cm, vil rekrutteringen bli vesentlig redusert.
• Det skal meldes fra om funn av signalkreps, død kreps eller kreps med uvanlig adferd. Melding sendes til Mattilsynet, kommunen og Statsforvalteren.
• I Steinsfjorden kan alle krepse fritt, bortsett fra i området ved Steinsvika. Alle som skal bruke teiner må være registrert hos det lokale krepseoppsynet og få tildelt teinenummer. Etter sesongen plikter man å rapportere fangsten.
• Husk at det kan være lokale regler som forbyr krepsefiske, sjekk derfor alltid med grunneier/kommunen først.

Forbud mot fangst av kreps

All fangst av kreps er forbudt i Haldenvassdraget nedstrøms Fosserdam, i Glomma nedstrøms Braskereidfoss og på norsk side i Store Le. Forbudet gjelder også for Mossevassdraget/Hobølelva, der det ble påvist krepsepest i 2016. Her er Bekjempelsessonen utvidet ettersom det ble påvist krepsepest i Langevann i 2018.

Les mer om kreps, og hvordan man hindrer spredning av krepsepest i vedlagt krepsebrosjyre.

Les mer om regulering av fiske og bekjempelse av krepsepest i forskriftene under lenker.