Kontrollert naturvernbrenning lørdag 09.mai

Under forutsetning for at værforholdene holder seg stabile, skal vi gjennomføre en naturvernbrenning ved Langtjenn, ved Store rekke, lørdag 09.mai.

Noen arter er avhengige av brann, slik som spesialiserte arter av insekter og lav som lever av og på brente trær, blottlagte sandområder og planter som trenger høy temperatur for å spire. Flere av disse artene er nå i ferd med å forsvinne fra Norge.

- Naturen vår er under press. I dag er over hundre arter i Norge avhengig av skogbrann for å overleve. Mange av disse er rødlistede og står i fare for å forsvinne. Derfor er det veldig bra at Statsforvalter gjennomfører en kontrollert naturvernbrenning, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.  

Brenning gjennomføres kontrollert

Det er ingen som ønsker en ukontrollert skogbrann. Kontrollert brenning gjennomføres med et høyt sikkerhetsnivå i planlegging og utførelse. I Store rekke og Hølvannet naturreservat skal de første brenningene gjennomføres i samarbeid med eksperter på naturvernbrenning fra Sverige. I tillegg er lokalt brannvesen påkoblet i planleggingsfasen og holdes orientert fortløpende.

Ved å gjennomføre kontrollerte brenninger i skog kan man velge ut de lokalitetene som sikkerhetsmessig egner seg, og som samtidig har sannsynlighet for å skape leveområder for de branntilknyttede artene.

Les mer om prosjektet på våre sider om kontrollert naturvernbrenning.

Hvorfor brenner vi i mai eller juni?

Generelt viser erfaring og forskning at de fleste større dyr, inkludert fugler, har evnen til å flykte når de oppdager røyk og flammer. Fugler er svært mobile og kan raskt forlate området når brannen nærmer seg. I forkant av en planlagt brenning foregår det også mye aktivitet i området – blant annet rigging av utstyr og forberedelser – noe som skremmer bort mange dyr og fugler allerede før brenningen starter. Selve brannen beveger seg langsomt, rundt 100 meter i timen, og gjennomføres kontrollert med en tydelig frontlinje slik at ingen dyr blir stengt inne. Det finnes alltid en vei ut. Og de kan returnere når flammelinjen har passert.

Likevel er det enkelte grupper som er mer utsatte, særlig bakkehekkende fugler og nyklekte unger som ikke er flygedyktige. Derfor blir området nøye kartlagt i forkant, både for å finne og skjerme slike reir og for å identifisere trær som ikke bør brenne – for eksempel stående døde furuer med rødlistede lavarter eller trær som fungerer som reirplasser. Disse reirtrærne blir merket og beskyttet, ofte gjennom å fjerne vegetasjon rundt og ved hjelp av vanning. Forberedelsene er med andre ord grundige og målrettede.

Selv om enkelte individer kan gå tapt på kort sikt, skaper en brann viktige og artsrike biotoper på lengre sikt. Når en brann har gått gjennom et område, dør en del trær og insektslivet øker kraftig – dette gir både økt mattilgang og flere muligheter for reirplass for mange fuglearter. Døde trær, som etter brann står igjen i store mengder, er særlig viktige for spettefugler som tretåspett og hvitryggspett. I Sverige har man sett at fuglelivet ofte vender raskt tilbake til brannfeltene.

Brann fører også til at løvtrær som rogn, osp og selje skyter fart, fordi de nyter godt av økt næringstilgang, mer lys og mindre konkurranse. Disse trærne er viktige både som næringskilder og som hekkebiotoper for fugler. Etter en brann ser man ofte en økning i tettheten av både fugl og vilt, da disse drar fordel av det nye vegetasjonsbildet.

Det er viktig å understreke at brenningsvinduet er kort og sterkt væravhengig – vanligvis fra mai- juni til august, som også er den perioden det historisk sett brant naturlig i skogene. Å utsette alle brenninger til etter 1. august vil ytterligere begrense det allerede trange tidsvinduet for gjennomføring, og dermed svekke den økologiske effekten. Omfanget av kontrollerte brenninger blir bare en brøkdel av det arealet som naturlig ville brent. I Sverige utgjør årlig brente arealer bare 0,01 %, mot 1–2 % historisk.

Skogbranner er helt avgjørende for å opprettholde artsmangfoldet i våre furuskoger. Over 100 arter i Norge er direkte avhengige av brann, og om lag 2 000 arter drar flere fordeler av brann. Mange truede insekter, sopp og lavarter, samt enkelte plantearter og fugler, er blant dem som nyter godt av at skogen påvirkes av brann. Samtidig er det viktig å huske at artene som midlertidig påvirkes negativt av brann, ofte er langt mindre truet enn de som er helt avhengige av den.

Til syvende og sist handler det om en avveining: Noen individer går tapt, men det store bildet viser at kontrollerte brenninger gir langt større økologisk gevinst – også for fuglelivet.