Hva gjør vi dersom det verste skulle skje?
22.-23. oktober samles 160 mennesker i Tromsø for å få økt kunnskap og lære mer om egen rolle i totalforsvaret. Bakteppet for Totalforsvarskonferansen, som arrangeres av Statsforvalteren i Troms og Finnmark, Heimevernet og politiet i de to nordligste fylkene, har aldri vært mer alvorlig.
Og spørsmålet statsforvalter Elisabeteh Vik Aspaker og beredskapsdirektør Ronny Schjelderup her stiller er om vi er godt nok forberedt dersom det verste skulle skje?
Vi ser at Forsvarets budsjetter øker mer enn noen gang. Det skal bygges for milliarder og nytt materiell skal anskaffes. I tillegg skal det bli flere kvinner og menn i uniform. Alt fordi den geopolitiske situasjonen er mer spent enn for bare få år siden.
Det er en spenning mange kjenner på når vi hører om jamming av GPS-signaler, kuttede fiberkabler, falske nyheter som skaper splid mellom nord og sør og diskusjon om hvorvidt minnesmerker er bare det, eller et ledd i vår østlige nabos alternative historiefortelling.
Det er derfor vi må spørre oss selv om vi er robuste nok til å ikke la oss påvirke og skremme? Har vi kunnskap og forståelse nok til å avsløre forsøk på å få oss til å tro på en alternativ historie? Et åpent demokrati bygd på tillit har de beste forutsetningene for å stå imot slike påvirkningsoperasjoner. Men vi må følge med og vi må snakke om det som utfordrer oss!
Men hva vil det kreve av oss, og hva gjør vi dersom vi plutselig står i en situasjon der en fremmed makt konkret skulle true oss?
Vi vet at et angrep på et NATO-land som Norge er et angrep på hele forsvarsalliansen, og at våre allierte vil komme oss til unnsetning. Men NATO forventer også noe av oss – nemlig at et hvert medlemsland skal utvikle sin individuelle og kollektive evne og kapasitet til å motstå et væpnet angrep!
Det betyr at vi har et ansvar selv, også utover det at våre militære styrker skal ha trent og øvd sammen med andre Nato-land. Hele vårt samfunn må ha gjort sine forberedelser. De som drifter havnene, de som har ansvar for veinettet, for helsevesenet, vann- og kraftforsyning, Sivilforsvaret, du og jeg. Vi må alle gjøre vårt for at hele dette laget jobber sammen.
Og i tillegg til å være en avgjørende del av totalforsvaret – til støtte for militære operasjoner, så skal samfunnsfunksjoner fortsatt driftes. Skoler og barnehager kan ikke uten videre stenge. Innbyggerne skal ha både mat, vann og varme. Har vi tenkt godt nok gjennom det? Og har vi snakket sammen om hvordan vi best skal rigge oss? Vet vi nok om hverandre og hvordan vi alle kan og må bidra i en krigssituasjon?
Statsforvalteren har en koordinerende rolle i en krise. Derfor organiserer vi både i Troms og Finnmark et fylkesberedskapsråd der vi jevnlig diskuterer utfordringer og sørger for at alle aktører vet av og kjenner hverandre. Men i tillegg må vi fremover utvikle en enda bedre dialog med kommunene for å sikre at de har gode planer for å ivareta befolkningens behov i krisetider.
At vi nå trommer sammen til en stor konferanse med Totalforsvaret som tema er derfor helt i tråd med våre oppgaver og er viktig i arbeidet med å bygge et godt og sterkt lag.
Gledelig er det og at vi samarbeider om konferansen med Norske kvinners sanitetsforening, som både har en helt naturlig plass i totalforsvaret, og som har sin totalforsvarssamling i tilknytning til konferansen.
Konferansen i Tromsø samler en rekke fagfolk der utfordringene vi står overfor blir presentert og diskutert. Direktør Elisabeth Aarsæther fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, professor Tormod Heier fra Forsvarets Høyskole og forfatter og totalforsvarsekspert Ørjan N. Karlsson kommer.
Det samme gjør også HV-sjef Frode Ommundsen, stabssjef Trond Nilsen i Hæren og statssekretær Hans-Petter Aasen fra Justis- og beredskapsdepartementet.
Det er ingen grunn til å tro at det verste vil skje i morgen. Men vi må være forberedt – og vi må jobbe kontinuerlig med bevisstgjøring og planlegging. Og vi må øve.
Derfor vil vi på konferansen også diskutere helt konkrete problemstillinger.
Når vi nå arrangerer Totalforsvarskonferansen for andre gang er det dessuten betryggende å vite at temaet også står på den nasjonale agendaen. Regjeringen vil denne høsten legge frem en stortingsmelding om totalberedskap og har bestemt at 2026 skal være «Totalforsvarsåret».
Det er en tydelig beskjed om at dette gjelder oss alle.