Statsforvalterens satsingsområder for 2025

Mange kommuner i Troms og Finnmark har hatt negativ befolkningsutvikling de siste årene. Samtidig har andelen eldre i kommunene økt og vil fortsatt øke fremover. Dette gjør at mange kommuner har behov for å planlegge og gjennomføre fornyingsarbeid for å imøtekomme de demografiske endringene og knapphet på ressurser og kompetanse. Vi ønsker søknader fra kommuner som sammen med andre kommuner ønsker å utvikle samarbeid som fører til mer effektiv bruk av arbeidskraftsressurser for å møte framtidige behov, herunder rekruttering, kompetansebehov, endringskompetanse og profesjonsgrenser. Statsforvalteren mener det fortsatt er stort potensiale for samarbeid innen følgende områder:

Plansamarbeid

Det er nå etablert 4 interkommunale plankontor i Troms og Finnmark. Midt-Troms, Nord-Troms, Vestre Varanger og Midt-Finnmark. Interkommunale plankontor vil styrke lovpålagt planlegging, og bygge mer robust kompetanse innenfor bærekraftig samfunns- og arealplanlegging, inkludert områdene klima og miljø. Det er fortsatt rom for flere interkommunale plansamarbeid i Troms og Finnmark, og dette vil derfor være et prioritert satsingsområde også i 2025.

Samfunnssikkerhet og beredskap

I 2024 har vi gitt støtte til fire koordinatorstillinger innenfor samfunnssikkerhet- og beredskap, disse stillingene er knyttet til plankontorene i Midt-Finnmark, Vestre-Varanger, Nord-Troms og Midt-Troms. Det er flere kommuner som har diskutert muligheten for å samarbeide om en slik stilling. Prosjekter innenfor dette området vil bli prioritert i 2025.

Barn og unge – Fyrtårnsatsinger

Prosjektskjønnsmidler kan søkes av kommuner som ønsker å utvikle nye samarbeidsformer og tverretatlig innsats for barn og unge i sin nærregion. Innsatsen kan ha en «allebarn»-strategi, og/eller en strategi for å sikre bistand til barn i særlig sårbare livssituasjoner. Tiltak med fokus på forebygging og tidlig innsats er viktig. Lavterskeltilbud til barn og unge og initiativer for å motvirke barnefattigdom er eksempler på tiltak som kan være aktuelle. Prosjekter skal både ta sikte på å implementere anerkjente metoder og programmer, men også på å utvikle særlige tiltak som passer til målgruppen i lokalmiljøet. Prosjektet bør ha overføringsverdi til andre kommuner. Prosjektene må også kunne knyttes til barnerettigheter som fremgår av FNs barnekonvensjon. I arbeidet må kommunene følgelig ha nær kontakt med representanter for barn og unge som kan gi viktige innspill til behov denne gruppen har. Kommunene må også tilrettelegge for at de kan gjøre dette på en barnevennlig og inkluderende måte, også gjennom digitale kommunikasjonsformer. Barn og unge bør gis plass i styrende organer for prosjekter som settes i gang.

Barnevern

På barnevernsområdet er det i dag en rekke interkommunale barnevernstjenester som er organisert etter vertskommunemodellen. Det er imidlertid fortsatt behov for at flere kommuner, med små og sårbare barneverntjenester, vurderer muligheten for å etablere interkommunalt barnevernssamarbeid eller slutte seg til eksisterende samarbeidsløsninger. Det samme gjelder etablering av nettverkssamarbeid for å utvikle kvalitet, kontinuitet og kompetanse i tjenesten.

Andre interkommunale samarbeid

Det kan også søkes om prosjektskjønnsmidler for å utrede eller utvikle nye interkommunale samarbeid på andre kommunale tjenesteområder, og for å etablere faglige nettverk som et ledd i arbeidet med å styrke kvaliteten på den kommunale tjenesteproduksjonen.

For de som ønsker å hente inspirasjon eller lese mer om prosjekter som har fått tildelt prosjektskjønnsmidler, vil dere finne nærmere informasjon på den offentlige siden for prosjektskjønn som du finner her: Prosjektskjønn - offentlig

Søknader om støtte til prosjekter skal sendes i søknadsportalen Prosjektskjønn innen 15. februar 2025.

For flerårige prosjekter er tilfredsstillende fremdriftsrapportering en forutsetning for videre støtte.

Krav til tildeling av prosjektmidler:

For at statsforvalteren skal kunne tildele prosjektmidler, må innholdet i prosjektene oppfylle følgende krav: 

• Prosjektmidlene skal benyttes til innovasjons- og utviklingsprosjekter. Det skal ikke gis støtte til vanlig drift og ordinær gjennomgang av kommunal organisering.
• Det er kun kommuner som kan søke om midler og stå som ansvarlig for prosjektet. Men kommunene kan gjerne samarbeide med eksterne aktører, som for eksempel lokale lag- og foreninger, interesseorganisasjoner, sosiale entreprenører, private selskaper eller statsforvalterembetene.
• For å få tildelt prosjektmidler må kommuner i søknaden kunne vise til en gjennomtenkt og realistisk prosjektplan. Kommunen må beskrive sine utfordringer godt, og vise til klare målsetninger for hva de ønsker å oppnå med prosjektet. Så langt det er mulig, skal kommunen beskrive aktuelle virkemidler eller løsninger som skal testes ut i prosjektet.
• Statsforvalteren skal ikke gi støtte til rene næringsutviklingsprosjekter, da dette vil kunne overlappe med fylkeskommunens virkemidler og skape uklarhet om ansvarsfordelingen mellom statsforvalteren og fylkeskommunen.
• Tildeling av prosjektmidler skal skje gjennom Prosjektskjønnsdatabasen. Databasen skal kun benyttes i forbindelse med fordeling av midler til innovasjons- og utviklingsprosjekter.
• Prosjekter der flere kommuner går sammen om å søke om å utrede eller utvikle nye interkommunale samarbeid prioriteres. Vi forutsetter at kommunene dekker minimum 50 prosent av kostnadene. Det er derfor en forutsetning at prosjektene er forankret i kommuneledelsen.
• Hvis kommunen sender flere søknader, må kommunen gjøre en prioritering av søknadene.
• Statsforvalteren ønsker å følge utvalgte prosjekter, og ønsker i de tilfellene å være medlem av prosjektets styringsgruppe eller liknende organ, med møte- og talerett.
• Kommuner som får tildelt midler, må påregne å spre kunnskap om erfaringer fra prosjektene på ulike arenaer.