Bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris i Sandevassdraget 2025

Lakseparasitten Gyrodactylus salaris skal bekjempes på laks- og sjøørretførende strekninger i Sandevassdraget, Selvikelva og bekker i «Sandesonen» (se kart under) i uke 35, 25.-31. august 2025. Formålet er å bedre tilstanden for den ville atlantiske laksen. Parasitten skal bekjempes ved bruk av rotenon, som er et planteekstrakt som er giftig for fisk som puster med gjeller. Konsentrasjonen av rotenon i behandlet vann er svært lav, og er ikke giftig for mennesker og dyr. Likevel skal behandlet vann ikke benyttes som drikkevann, til vanning, eller til bading i uka hvor bekjempelsen pågår.

Prosjektet ledes av Veterinærinstituttet, som har lang erfaring med tilsvarende behandlinger. 

Hva er Gyrodactylus salaris?

Gyrodactylus er en slekt av flatormer i klassen haptormark (Monogenea), som er parasitter på gjeller og hud hos blant annet fisk. I Norge har G. salaris ført til at mange villaksbestander har blitt sterkt redusert. Siden parasitten først ble oppdaget i Norge på 1980-tallet, har i alt 54 elver vært smittet. Etter en systematisk kamp siden den gang, er Drammensregionen (inkludert Sandesonen) siste gjenværende smitteregion i Norge.

Drammensregionen

Drammenselva, Lierelva, Ebbestaelva, Bergerelva, Sandeelva og Selvikelva er infisert med G. salaris, og disse inngår i smitteområde "Drammensregionen". Videre er regionen delt i Drammenssonen og Sandesonen.

Kart over behandlingsområdet i Sandesonen. Kilde: Veterinærinstituttet.

Mattilsynet har pålagt Statsforvalteren i Vestfold og Telemark og Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus å gjennomføre kjemisk bekjempelse av G. salaris i Drammensregionen. Det er bestemt at behandling av Sande- og Selvikelva, samt Bergerelva og Ebbestadelva skal behandles i 2025 og 2026, mens Drammenselva og Lierelva skal behandles tidligst fra 2026 (se bilde under).

Tidslinje for Gyro-bekjempelse i Drammensregionen.

Rotenon

Det er avklart at behandlingen av vassdragene i Sandesonen skal foregå ved bruk av rotenon. Dette er vurdert til å være den mest hensiktsmessige metoden, både med tanke på logistikk, parasittutryddelse og smittekontroll. Det andre alternativet - klormetoden, er vurdert til å ikke være egnet i disse to vassdragene. 

Rotenon er et planteekstrakt som er giftig for dyr som puster med gjeller, men er ikke giftig for andre dyr, fugler eller mennesker i de konsentrasjoner som benyttes i rotenonbehandlinger. Det anbefales likevel at behandlet vann ikke benyttes som drikkevann, til vanning eller til bading i den perioden behandlingen pågår. Etter behandling vil konsentrasjonen av rotenon raskt avta, og vanlig aktivitet kan gjenopptas.

Tidligere undersøkelser har vist at bunndyrsamfunn (insektlarver o.a.) reetablerer seg raskt etter rotenonbehandlinger, og påvirkningen er derfor midlertidig. Det er ikke lagt opp til egne reetableringsprogram for stedegne arter av karpefisk m.m., men erfaringsmessig vil disse rekolonisere behandlet strekning fra ubehandlede strekninger oppstrøms, eller fra nærliggende vassdrag.

Hundrevis av Gyro på laksefinne. Foto: Veterinærinstituttet.

Reetablering av laksefisk

Formålet er at parasitten skal utryddes ved å fjerne vertsfisk (laks). De stedegne bestandene av laks og sjøørret skal reetableres i etterkant av behandlingen, i henhold til Veterinærinstituttets reetableringsprogram. Dette innebærer at tidligere innsamlet materiale er oppbevart i levende og frossen genbank, for utsetting i etterkant av behandlingene.
 

Organisering av arbeidet

Ved bekjempelse av G. salaris i anadrome vassdrag har Miljødirektoratet det overordnede ansvaret, og finansierer arbeidet etter rammer fastsatt av Klima- og miljødepartementet. Statsforvalteren er regional tiltakshaver, og tar hånd om tillatelser, innkvartering og HMS. Veterinærinstituttet står for prosjektledelse, planlegging og gjennomføring.

Arbeidet koordineres underveis i en regional koordineringsgruppe, som består av representanter fra Miljødirektoratet, Statsforvalteren, Veterinærinstituttet, Mattilsynet og lokal koordinator (Øvre Eiker kommune).

Tillatelser

Statsforvalteren i Vestfold og Telemark har søkt om behandling av Sandeelva og Selvikelva ved bruk av rotenon i 2025 og 2026. Miljødirektoratet har gjennomført høring, og gitt tillatelse av 11.6.2025. Søknaden og alle tilhørende dokumenter ligger på Miljødirektoratets nettside. Statsforvalteren i Vestfold og Telemark har gitt tillatelse til ferdsel i Sandebukta landskapsvernområde i forbindelse med prosjektet. 

Nesten død laks preget av Gyro-infeksjon. Foto: Veterinærinstituttet.


Mer info

All informasjon om bekjempelse av G. salaris i Drammensregionen er samlet på hjemmesiden til Øvre Eiker kommune (lokal koordinator for bevaring av laksefisk i Drammensregionen): https://ovre-eiker.kommune.no/gyro