Nå blir det enklere å gjødsle poteten riktig

Bakgrunn

Ulike potetsorter har ulik vekstrytme og ulikt behov for nitrogengjødsling tidlig i vekstsesongen. Det er viktig at næringsstoffene er tilgjengelig når planta trenger dem, fordi tidspunktet for gjødsling kan være avgjørende for både knolldanning, avlingsmengde og potetkvalitet.

I Norge har vi en del erfaringsgrunnlag for hva vi tror er riktig gjødsling til ulike sorter ved dyrking på ulike jordarter. Litt for ofte treffer vi likevel ikke riktig med nitrogenmengden, noe som resulterer enten i dårlig avmodning på grunn av for sterk gjødsling, eller for tidlig avmodning på grunn av for lav gjødsling. For sterk gjødsling gir dårlig økonomi på grunn av dårlig skallkvalitet og dermed for høy utsortering, lavt tørrstoff og dårlig stekekvalitet. I jorda ligger det uutnyttet nitrogen igjen om høsten, noe som er dårlig for både økonomien og miljøet. For lite tilført næring utnytter ikke potetplantenes vekstpotensial og gir små knoller og lave avlinger.

I Sverige er det utført enkle forsøk hvor de har fastsatt optimal kurve for nitratinnhold i potetplanta ved ulike utviklingstrinn i noen av sine sorter. Ut fra denne sortstilpassede kurven kan en gjennom vekstsesongen gjøre nitratmåling i hvilken som helst annen åker med samme sort, og justere nitrogengjødslinga slik at en treffer det ønskede nivået. Dette har det vært ønske om å få til også for norske sorter og norske vekstforhold.

Prosjektet

Dette er en del av et landsomfattende prosjekt og bidraget med arktiske midler har gitt anledning til å få med felt og sorter tilpasset nordnorske forhold.

Feltforsøkene er kjørt i samarbeid mellom Norsk landbruksrådgiving og Bioforsk (nå NIBIO). Det ble gjort feltforsøk med i 19 felt fordelt over landet. Sju sorter ble valgt ut til forsøksfeltene. Sortene ble valgt ut fordi de representerer en stor markedsandel
innen sitt bruksområde, og sortene er interessante i det norske markedet.

Det eneste feltet i Nord-Norge var lagt til Salten.

Resultater

Resultatene viser oss at vi kan dele inn de sju sortene i ulike klasser når det gjelder krav til mengde nitrogen. Ved å sammenstille avlings- og kvalitetsundersøkelsene med modningsfaktorene «friskt ris 14 dager før høsting» og «innholdet av nitrat i bladstilken i ppm 14 dager før høsting» kan vi si noe om hva som ser ut til å være optimal mengde N for de ulike sortene.

Prosjektet videreføres i perioden 2015-2017 med midler fra Klima- og miljøprogrammet hos Landbruksdirektoratet. Du kan lese mer om dette oppfølgingsprosjektet på nettsidene til Landbruksdirektoratet og Norsk landbruksrådgiving.

Samarbeidspartnere:

Det var 15 NRL-enheter med i prosjektet. Prosjektleder har vært fagkoordinator potet i NRL Borghild Glorvigen. Prosjektet ble utført i nært samarbeid med Bioforsk (nå NIBIO).
Prosjektet ble også støttet av varemottakere (Maarud, KiMs, Sørlandschips, BAMA, Totenpoteter, Findus, Hoff m.fl.) ulike steder i landet og Yara var med som samarbeidspartner med kunnskap og næringsanalyser. Rådgivere i Danmark og Sverige har gjort lignende forsøk, og NLR har hatt tett samarbeid og kunnskapsutveksling med dem.

Fakta om prosjektet (nordnorsk del):
Prosjekteier: Norsk Landbruksrådgiving Salten
Prosjektleder: Anne Marit Isachsen og Borghild Glorvigen
Totalkostnad: 140 000 (budsjettert 81 500)
Arktiske midler: kr 40 000
Prosjektet ble avsluttet desember 2015