Den nye Fremmedartslista 2018

Artsdatabanken har nå gjennomført sin tredje risikovurdering av fremmede arter i Norge. Ny kunnskap og bedre metode fører til at flere arter har endret status i den nye Fremmedartslista til Artsdatabanken. Siden forrige gang, i 2012, har mye skjedd. Totalt har 172 arter gått opp ett trinn i risiko og 25 arter to trinn i Norge. Sju arter har gått opp tre trinn, blant dem er karplantene villvin (Parthenocissus inserta), legesteinkløver (Melilotus officinalis) og hvitdodre (Berteroa incana).

Fremmedartslista 2018

Fremmedartslista er det nye navnet på Artsdatabankens risikovurderinger, de har nå gått bort i fra begrepet Svartelista om arter vurdert til å ha svært høy (SE) og høy økologisk risiko (HI) for norsk natur. Du kan lese mer om årsakene til navneendringen og søke opp enkeltarter i Fremmedartslista på Artsdatabankens nettsider.

Fremmede arter i Nordland

I Nordland står fortsatt mange av de samme artene med svært høy økologisk risiko. Det er imidlertid kommet til sju nye arter (Tab. 1). Ny og bedre kunnskap har ført til at blant annet vrifuru (Pinus contorta) og lutzgran (Picea xlutzii) nå er vurdert til å utgjøre en svært høy økologisk risiko for stedegent biologisk mangfold. Videre har antall arter med høy økologisk risiko gått ned fra 34 til 24 arter. Det samme gjelder antall arter vurdert til å ha en potensielt høy risiko, der det i 2012 var registrert hele 60 arter mens den nye Fremmedartslista kun inneholder 24 arter for Nordland.

Alle karplantene som Fylkesmannen i Nordland forsøker å bekjempe står fortsatt oppført som arter som utgjør en svært høy risiko for Nordlands natur. 

Tabell 1. Oversikt over antall fremmede arter vurdert og risikokategorisert i Nordland i 2012 og 2018.

Ny kunnskap, flere historiske kilder og nye tolkninger

Det kan være mange grunner til at arter endrer kategori. Ekspertene bruker både ny kunnskap for å finne ut hvordan en art påvirker naturmangfoldet, og historiske kilder for å finne ut hvor lenge den har vært i landet. Hovedregelen er slik at arter etablert før 1800 regnes som stedegne. Disse skal derfor ikke risikovurderes. Funn av nye historiske kilder og nye kildetolkninger som viser at arten ble innført tidligere enn først antatt, kan føre til at arten ikke bli risikovurdert.

I den nyeste kartleggingen er 1532 fremmede arter i Norge risikovurdert, inkludert Svalbard. Dette er 352 arter mer enn i 2012. Det er blant annet fordi det er kommet en god del nye arter til landet, og også fordi kunnskapsgrunnlaget har økt slik at flere arter kan vurderes.

Flere av de artene som ekspertene har vurdert for første gang, utgjør svært høy risiko i norsk natur. Størsteparten av de vurderte artene utgjør derimot lav risiko. Mange arter med lav risiko i 2012 har i 2018 fått en høyere risikokategori. Dette viser at de som bruker kunnskapen også bør være oppmerksom på arter i de laveste risikokategoriene. Endring i kategori kan ha flere årsaker, og ofte skyldes dette ny kunnskap om artenes forekomster og effekt på arter og naturtyper i Norge.