Oppsummering av erstatningsoppgjøret for sau drept av fredet rovvilt i Nordland i 2024

Figuren viser erstatningsoppgjøret for sau drept av fredet rovvilt fordelt på samla tap, omsøkt tap, erstatta tap, påvist tap og antall søkere i perioden 2000 - 2024. 

Etter beitesesongen 2024 ble det søkt erstatning for 5070 sau og lam fordelt på 142 sauebesetninger i Nordland. Av disse ble det utbetalt erstatning for 2444 dyr.

Totalt viser tall fra søknad om produksjonstilskudd i 2024 at det var rett over 800 besetninger med til sammen ca. 166 000 sau og lam på utmarksbeite i Nordland sist sommer. Antall besetninger som søkte erstatning utgjorde ca. 17 % av de som har foretak med sau i Nordland i 2024. Dette er tilnærma likt som tidligere år.

Det som beitebrukerne søkte erstatning for og det som Statsforvalteren fant riktig å erstatte, utgjør henholdsvis omtrent 3,2 % og 1,4 % av totalt antall sau og lam på utmarksbeite i fylket i 2024. 

Enkelte har store tap til fredet rovvilt

Det er betydelige lokale forskjeller i omfanget av rovvilttap i fylket, hvor enkelte besetninger og beitelag opplever til dels svært store tap. Flest dyr ble erstattet i Hattfjelldal (539), Saltdal (250), Hemnes (241) og Hamarøy (211).

De største prosentmessige tapene sett i forhold til samlet sauetall på utmarksbeite i kommunen, er Grane, Narvik, Hamarøy og Leirfjord kommune.

Figuren viser prosentvis oversikt over erstatta tap til rovvilt i forhold til antall sau og lam på utmarksbeite i kommunen.

Gaupe og jerv tar flest sau

Det ble utbetalt erstatning for flest sau tapt til gaupe (37,9 %). Videre ble det erstattet mest til jerv (26,8 %). Dette er en relativt stor nedgang sammenlignet med forrige erstatningsoppgjør, da det ble erstattet flest dyr til jerv. Bakgrunnen for det var i hovedsak knyttet til skadesituasjoner øst i Rana kommune. Generelt har antallet erstatta sau til jerv gått ned de siste 20 årene, selv om jervebestanden i fylket er relativt stabil og nært bestandsmålet. I 2024 ble det påvist seks skader forårsaket av jerv, dette er det laveste nivået siden 2009. Omtrent 11 % ble erstattet til kongeørn og 16 % ble erstattet til uspesifisert fredet rovvilt. Rundt 7 % ble erstattet tapt til bjørn, som er noe økning fra forrige erstatningsoppgjør. Tap til bjørn er knyttet til skadesituasjoner hvor streifende hannbjørner kommer inn i beiteområder.

Figuren viser erstatta tap fordelt på rovviltartene gaupe, jerv, bjørn, ulv, kongeørn og fredet rovvilt i perioden 2000 - 2024. 

Hvorfor erstattes ikke alle dyr som det søkes erstatning for?

Alle tapte husdyr erstattes fullt ut når det er ført bevis for at det er fredet rovvilt som er skadevolder. I 2024 utgjorde dette 125 sau og lam som Statens naturoppsyn (SNO) ved kadaverundersøkelse kunne påvise (dokumentert og antatt sikker) var drept av fredet rovvilt. Det er mange år siden det var registrert et så lavt antall påviste rovviltskader på sau i Nordland. Det var en periode på tre år i 2016 – 2018 med tilsvarende og lavere nivå, ellers har det ikke tidligere vært registrert så få rovviltskader i antall de siste 25 årene.

Flest dyr var tapt til gaupe (64), etterfulgt av bjørn (29), kongeørn (22), jerv (6) og ukjent fredet rovvilt (4). Fordelingen av påviste rovviltskader kan studeres nærmere på Rovbase.no og figuren under. Det påviste rovvilttapet tilsvarer ca. 5 % av det som erstattes. 

Figuren viser påvist tap (dokumentert og antatt sikker) fordelt på rovviltartene bjørn, gaupe, jerv, kongeørn, ukjent fredet rovvilt og ulv, samt totalt påvist tap i perioden 2002 - 2024. 

Videre skal det også ytes erstatning når det er sannsynlighetsovervekt for at tapet skyldes fredet rovvilt. Omfanget av sannsynliggjorte skader blir vurdert ved skjønn på bakgrunn av kadaverobduksjoner og kunnskap om rovviltbestandene i de ulike områdene, tapsforhold tidligere år og opplysninger om besetningene gitt blant annet i søknadene eller fra kommune/landbrukskontor.

Ved erstatning for sannsynliggjorte skader skal også sannsynligheten for andre tapsårsaker enn fredet rovvilt vurderes. Kunnskapen om andre tapsårsaker er i mindre grad systematisert. Gjennom kadaverundersøkelse gjort av SNO blir det årlig påvist tapt til andre årsaker enn fredet rovvilt. Blant de undersøkte kadavrene i 2024, ble det registrert totalt 68 sau og lam, hvor dødsårsaken ikke kunne knyttes til fredet rovvilt, men for eksempel til ulykke, hund eller rev. Tapet er imidlertid kun et estimat, da det ikke er i SNO sin instruks å undersøke dyr der man ikke har mistanke om at fredet rovvilt er tapsårsak. Mange dyreeiere melder heller ikke inn slike tap til SNO. Likevel gir det dette et bilde av ulike tapsårsaker i utmark.

Figuren viser undersøkte sau og lam som har dødsårsak ikke rovvilt, fordelt på dødsårsakene ikke rovvilt, rødrev, sykdom, ulykke, hund og annet i perioden 2013 - 2024. 

Det er gjennomført flere tapsundersøkelser både i Nordland og andre steder i landet, som viser at det er en rekke årsaker til at sau og lam dør på utmarksbeite. I enkelte områder var rovvilt den klart største årsaken, men i andre områder var de dominerende tapsårsakene i undersøkelsesårene ulykker, rødrev og/eller sykdom.

Etter beitesesongen 2024 har Statsforvalteren vurdert at det er sannsynlighetsovervekt for at rovvilt er tapsårsak for i overkant av 2300 sau og lam i tillegg til de 125 dyrene som var påvist rovviltdrept. For det resterende tapet, vurderte vi at det ikke var større sannsynlighet for at tapene skyldtes fredet rovvilt, enn at det skyldtes andre tapsårsaker som ulykke, sykdom og ikke erstatningsberettiget rovvilt.

I snitt utgjorde antall erstatta dyr omtrent 64 % av antall dyr som maksimalt kunne erstattes, etter fradrag av normaltap. Dette er en liten nedgang fra forrige erstatningsoppgjør.

Figuren viser oversikt over dyra som er inkludert i erstatningssøknadene for 2024 fordelt på påvist tap som erstattes, erstatta tap ved skjønn, normaltap, tap over normaltap som ikke ersattes og antall dyr som er i live ved endt beitesesong.