Askespredning i naturen

Antall søknader om askespredning har økt de siste årene.

Fra 2011 til 2018 har det vært en fordobling av antall henvendelser om askespredning. Statistikken nedenfor viser at det er en jevn økning.

- Vi tror det blir en økning i år også, sier Maria Hansen, som er rådgiver og saksbehandler for slike saker hos Fylkesmannen i Nordland.

Stedet hvor flest søker tillatelse til askespredningen, er på havet.

Spres for vind eller senkes i havet

Intensjonene bak bestemmelsen om spredning av aske, er at asken skal spres på et sted hvor den tatt opp i naturen, og at asken senere ikke kan gjenfinnes. Askespredning omfatter derfor både det å spre asken for vinden og senke en urne ned i havet.

Du har regien

Felles for disse gravferdene, er at de foregår uten kirkens medvirkning. Dette gir et større handlingsrom for familiemedlemmer til å bestemme hvordan de ønsker å utføre askespredningen og ta farvel med avdøde.

Også selve spredningen av asken må gjøres av de pårørende. Da det er flere liter aske i urnen, skal man slynge urnen flere ganger for å spre asken i den for vinden. På denne måten kan flere i gravfølgen få mulighet til å være en del av seremonien.

Etter gravferden får Fylkesmannen en signert erklæring fra de gravferdsansvarlige i familien om at den har funnet sted, og noen beretter samtidig om hvordan den ble avholdt. – Noen synger en sang, andre leser et dikt eller spille en melodi, sier Hansen.

Minnested uten gravminne

Et gravminne er et skilt, stein, kors eller liknende med inskripsjon om den avdøde. Om man velger å spre asken for vinden, er det ikke lov å sette opp et gravminne – verken på stedet for gravferden eller på en kirkegård, gravlund eller liknende.

Dersom man ønsker et sted for gravminne, må man velge en annen gravferd enn askespredning.

Vil du lese mer om hvordan man søker om tillatelse m.v, finner du fyldig informasjon under lenke til søknadsskjema for askespredning.