Snø er ikke bare snø

Feil håndtering av forurenset snø kan få konsekvenser for miljøet.

- Det snakkes mye om den synlige plasten i havet, og stadig mer om mikroplasten vi ikke ser. Vi vet at den største andelen mikroplast som når havet fra Norge, kommer fra bildekk. Da må vi passe på at snø fra by og veier håndteres forsvarlig, sier Hilde Skålevåg, seksjonsleder ved avdeling for klima- og miljøvern hos Fylkesmannen i Oslo og Viken.

Like krav i fire fylker

Ved nyttår ble tre fylkesmannsembeter til Fylkesmannen i Oslo og Viken, og med det fulgte også en jobb med å utarbeide en felles praksis for snøhåndtering i Oslo, Akershus, Østfold og Buskerud. Arbeidet har ført til at noen som håndterer snø møter en strengere linje enn tidligere. Dette har generert mange spørsmål til Fylkesmannen i Oslo og Viken om hva som er lov og ikke.

- Enkelt sagt sier lovverket at det ikke er lov å forurense. Vi har nå gått mer aktivt ut og minnet om at snø ikke bare er snø, og at de som behandler den må forsikre seg om at de håndterer den på en måte som ikke skader naturen, sier Skålevåg.

Bør søke - på land og i vann

Dumping av snø i sjø og vassdrag er i hovedsak søknadspliktig etter forurensningsloven, fordi faren for forurensning og forsøpling er så stor.

Samler man snøen på land, må man også søke dersom det er forurenset snø. På et godkjent snødeponi har man bedre kontroll med smeltevannet, slam og søppel, og kan hindre at miljøgifter havner på avveie.

Har konkrete tall på hva snøen kan inneholde

Miljøgifter finnes ofte i forhøyede verdier i snøsmeltevann. Prøver av bysnø fra Oslo sentrum som ble levert til snøsmeltelekteren «Terje» ved Søndre Akershuskai, viser helt konkret hva som finnes av stoffer i snøen. I smeltevannet fant man blant annet tungmetaller som sink, krom, kobber, arsen og bly.

Saltverdiene i smeltevannet var også skyhøye. Mens norske innsjøer har en typisk saltkonsentrasjon på 1-10 milligram per liter, hadde smeltevannet en konsentrasjon på 500 milligram per liter.

Det ble også målt 63 mikroplastartikler per liter snø.

Noen sammenligninger

Et lastebillass med snø inneholder store mengder søppel, slam, forurenset grus og olje. Gjennom å se på tall fra årsrapporten for snø levert til snøsmeltenlegget «Terje» i Oslo for 2018, kan man danne seg et bilde av forsøplingen som kan følge snøen, men som her er fanget opp før den når naturen:

Mye å vurdere

De som håndterer større mengder overskuddssnø må ha rutiner for å ta prøver av snøen, slik at de vet om den er forurenset eller ikke.  

De må ha godkjente deponier med nødvendige tillatelser som kan håndtere snøen etter hvor forurenset den er. Og når snøen smelter, må de ha planer for hvordan de på forsvarlig måte håndterer de massene med grus, sand, slam og annet avfall som blir liggende igjen.

Valg av deponisted

Når Fylkesmannen vurderer om et snødeponi skal godkjennes, vurderes flere elementer. Blant annet må deponiet ligge på et sted der man ikke påvirker sensitive naturkvaliteter, og det bør ligge så langt unna vann og vassdrag som mulig.

Et snødeponi skal også være regulert til et slikt formål av kommunen gjennom plan- og bygningsloven.

Behov for utslippstillatelse

Dersom det er fare for forurensning til vassdrag og grunn fra et snødeponi, må det søkes om utslippstillatelse fra Fylkesmannen.

En søknad må inneholde:

• Stedsspesifikk miljørisikovurdering: For å kartlegge om snøen som er planlagt deponert på et område kan medføre skade eller ulempe på nærliggende vassdrag eller grunnen.
• Tomten for snødeponi – regulert etter arealformålet? Har kommunen behandlet snødeponiet etter plan- og bygningsloven, inkludert sider av saken som må belyses, for eksempel trafikksikkerhet ved skole.
• Beskrivelse av vassdrag og naturtyper som kan påvirkes.
• Beskrivelse av avbøtende tiltak.
• Beskrivelse av renseløsning.
• Prøvetakingsprogram.
• Mengde snø som er tenkt deponert. Hvor kommer snøen fra?
• Plan for differensiering av snø. Skille forurenset snø fra renere snø.
• Tiltak for opprydding på tomten etter snøsmelting.