Puster nytt liv i uttørka myrer

Er myr viktig for miljøet? Ja, mener regjeringen og viser til disse punktene om myras klimaegenskaper og økologiske funksjon. Nå har Fylkesmannen fått ekstra ressurser for å bidra til å nå regjeringens mål om å restaurere 15 prosent av ødelagte økosystemer innen 2020.

I bresjen for større satsing

Miljøvernavdelingen ved Fylkesmannen i Oslo og Akershus har fått ansvaret for å restaurere myrer i våre fylker. Vi har også fått oppgaven med å bistå andre fylkesmenn i østlandsområdet i deres arbeid med restaurering. I september arrangerte vi seminar om myrrestaurering for blant annet andre Fylkesmenn. Vi hadde også opplæring med entreprenører som skal ut og grave. I de neste månedene vil flere myrer i naturreservater bli restaurert i samarbeid med Statens Naturoppsyn.

Grøftet bort myrene

Norge har, i likhet med andre nordeuropeiske land, grøftet og drenert myr for å gi plass til skogbruk, jordbruk, boliger og vei. Særlig mellom 1950 og 1980 ble det grøftet mye myr i Norge.

Men ikke alt ble tatt i bruk til jordbruk og skogbruk. I områdene der disse grøftede myrene ikke brukes til skogbruk eller jordbruk, vil det være hensiktsmessig å tette grøftene igjen, slik at vannstanden øker og myra som økosystem kommer tilbake. Det er utvalgte myrer i verneområder der Fylkesmannen har forvaltningsansvar som restaureres i første omgang.

Myra som økosystem

Myr er en naturtype som produserer torv, fordi det er høy vannstand og relativt stillestående vann i den. Dette fører til at torvmoser gradvis dør nedenifra, men råtner ikke (grunnet oksygenmangel), og dermed lagres store mengder karbonrik torv nedover i myra. Oppå myra finnes flere ulike typer torvmoser, sjeldne orkideer, molter, tranebær og tilhørende dyr, fugler og insekter som livnærer seg av disse. Myra inneholder derfor et særegent artsmangfold som har opphav i den høye vannstanden og lave energiomsetningen, som lever i samspill og livnærer seg av hverandre. De som har vært så heldig å se orrfuglleik har trolig sett dette på myr. Rovfugl vil ofte benytte seg av de åpne områdene for å ha oversikt over byttet sitt. Kanskje du også har sett en elg beitende på myra? De spesielle plantene som danner myra gjør den attraktiv for flere arter, inkludert våtmarksavhengige trekkfugler som bruker myra som rasteplass.

Verdien av arbeidet

Erfaringer fra Finland (Kotiaho m. fl. og Elo m. fl. (2015)) viser at både våtmarksfugl og insekter som øyenstikker og vannymfer øker i tilstedeværelse og antall i restaurerte myrer. Det er sannsynlig at vi vil få en tilsvarende effekt i Norge, etter hvert som flere myrer blir restaurert de neste årene. Pilotprosjekter gjort i Norge i 2015 og 2016 viser at så fort vannstanden øker, kommer torvmoser, insekter og fugl som trives i slike områder tilbake. Gevinsten med karbonlagring oppnås etter hvert som torvmoser dør nedenfra og bygger myra opp i høyden. Turgåere vil oppleve mer tydelig myrlandskap der disse blir restaurert, der trær som ikke tåler den økte vannstanden dør og gir plass til arter som trives på myra. Molter vil ofte bli mer vanlig, og det åpne og fuktige landskapet vil igjen minne om en tradisjonell, norsk myr. 

Kilder

Elo, M., Penttinen, J., & Kotiaho, J. (2015). The effect of peatland drainage and restoration on Odonata species richness and abundance. BMC Ecology, 15, 11

Kotiaho, J., Sormunen, N. & Hakkari, T.  The effect of mire restoration on mire bird abundance and species richness. Boreal Peatland Life-project.