Melding til barnevernet ved høyt skolefravær
Høyt skolefravær kan gi grunn for en bekymringsmelding til barnevernet. En slik melding er ikke et enkeltvedtak og foreldre har derfor ikke klagerett.
Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.
Statsforvalteren mottar en del henvendelser knyttet til skolers praksis rundt bekymringsmeldinger til barnevernet ved høyt skolefravær/skolevegringssaker.
Opplæringsloven pålegger alle ansatte i skolen å melde bekymring til barnevernet. Det er ikke klageadgang på bekymringsmeldinger, fordi slike meldinger ikke er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Skoleeier bør ha rutiner for saksbehandling ved bekymringsmeldinger. Statsforvalteren fører tilsyn med opplæringsloven og vi veileder om forståelse av regelverket.
Hva sier opplæringsloven?
Opplæringsloven §15-3 omhandler opplysningsplikten til barnevernet:
Tilsette i skolen skal i arbeidet sitt vere merksame på forhold som kan føre til tiltak frå barneverntenesta.
Tilsette i skolen skal utan hinder av teieplikta melde frå til barneverntenesta utan ugrunna opphald
- a) når det er grunn til å tru at eit barn blir eller vil bli mishandla, utsett for alvorlege manglar ved den daglege omsorga eller anna alvorleg omsorgssvikt,
Første ledd pålegger tilsatte i skolen å være særskilt oppmerksomme på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenesten.
Opplysningsplikten er personlig og selvstendig for den enkelte ansatte i skolen, og det må etableres rutiner for melding til barneverntjenesten i kommunen og ved den enkelte skole.
Rett og plikt til grunnskoleopplæring
I Norge har vi rett og plikt til grunnskoleopplæring. I tilfeller der foreldre holder eleven tilbake, eller godtar at eleven ikke går på skolen, må skolen undersøke årsaken til skolefraværet, tilby nødvendig bistand til barnet og foreldrene og involvere andre hjelpeinstanser ved behov.
Skolen må gjøre en helhetsvurdering
Ved langvarig skolefravær må skolen vurdere om de skal melde til barnevernstjenesten. Når foresatte ikke sørger for at barnet går på skolen, eller motarbeider faglige råd for å få barnet på skolen, kan dette etter en konkret vurdering gi «grunn til å tro» at det er alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller annen alvorlig omsorgssvikt.
Høyt skolefravær kan imidlertid ha mange årsaker, f.eks. skolevegring, mistrivsel, mobbing, manglende tilrettelegging osv., og skolene må derfor vurdere selvstendig i hver enkelt sak om det er grunnlag for å melde. Høyt skolefravær alene er ikke tilstrekkelig grunnlag for bekymringsmelding til barnevernet. Skolen må gjøre en helhetsvurdering, og kunne dokumentere denne, før de sender bekymringsmelding til barnevernet ved høyt skolefravær.
Barnevernet som hjelpeinstans
Barnevernet fungerer hovedsakelig som en hjelpeinstans. Barnevernet kan på linje med andre instanser skolen har kontakt med, involveres med hjelpetiltak hvis foreldrene samtykker til det. Ansatte i skolen bør derfor alltid vurdere om det er mulig å oppnå god dialog med foreldre om behov for hjelp, når det oppstår en bekymring for et barn.