Barnevernsreformen trådte i kraft 1.1.2022

Hva er barnevernsreformen? 

Barnevernsreformen blir også kalt oppvekstreformen. Målene i reformen blir kun oppnådd gjennom endringer i hele oppvekstsektoren. Med barnevernsreformen har kommunene fått et større ansvar for barnevernet, både faglig og økonomisk. 

Mål med reformen

• Kommunene skal styrke arbeidet med tidlig innsats og forebygging
• Hjelpen skal bli bedre tilpasset barn og familiers behov
• Rettssikkerheten til barn og familier skal bli godt ivaretatt
• Ressursbruken og oppgaveløsningen i barnevernet skal bli mer effektiv

Følger av barnevernsreformen

Med barnevernsreformen har kommunene fått et større ansvar for barnevernet, både faglig og økonomisk. Dette stiller blant annet krav til kommunenes styring av barnevernet, samt ledelsen i barnevernet.

Ett av målene med barnevernsreformen er at kommunene skal styrke arbeidet med tidlig innsats og forebygging i hele oppvekstsektoren. Tidlig innsats, med tiltak som er godt tilpasset barnas og familienes behov, er først og fremst en investering i innbyggernes velferd, men er også en investering som kan spare kommunen for mer inngripende og kostbare tiltak senere.  

Økt faglig og økonomisk ansvar

Med reformen har kommunene fått et helhetlig økonomisk ansvar for ordinære fosterhjem. Økt økonomisk ansvar blir kompensert gjennom en økning i rammetilskuddet. Kommunene har også fått et økt faglig ansvar, blant annet gjennom et helhetlig ansvar for oppfølging og veiledning av fosterhjem.

Formålet med endringene er at de samlet sett skal gi et bedre barnevern, slik at flest mulig barn kan få tilpasset hjelp innenfor de ressursene barnevernet og kommunen til enhver tid disponerer. Endringene vil også gi kommunene sterkere insentiver til å jobbe forebyggende.

Tydelig statlig andrelinjetjeneste

Barnevernsreformen gir en fortsatt tydelig statlig andrelinjetjeneste. Gjennom oppgaveansvar på spesialisert nivå, skal det statlige barnevernet utfylle det kommunale nivået i barnevernet.