Oppdatert vurdering og presisering om bruk av anestesimidler som smertebehandling i petroleumsvirksomhetens helsetjeneste
Med bakgrunn i utviklingen i prehospital akuttmedisin og våre tidligere uttalelser om temaet har Statsforvalteren funnet behov for en oppdatert vurdering og presisering av vårt syn på bruk av anestesimidler som smertebehandling i petroleumsvirksomhetens helsetjeneste.
Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.
Bruken av anestesimidler som analgetikum prehospitalt har vært økende de siste årene, både i ambulansetjenester og ved legevakter. Også i helsetjenesten i petroleumsvirksomheten er slike medikamenter i bruk. Denne bruken er i mange tilfeller utenfor de anbefalinger som er gitt i godkjente preparatomtaler for medikamentene. Det kan likevel være gode medisinskfaglige argumenter for at slik bruk kan være trygg og at den kan gi god og forutsigbar smertelindring, når den sammenlignes med mer tradisjonelle behandlingsalternativer som morfin.
Statsforvalteren vurderer at det kan være forsvarlig å bruke anestesimidler som smertelindring i behandlingsalgoritmer i petroleumsindustriens helsetjenester. For at slik behandling skal være forsvarlig er det viktig at praksisen er styrt og kvalitetssikret. Det er virksomhetens ansvar at behandlingen som blir gitt er forsvarlig.
I den typen behandling som det her er snakk om vil det være mange aktører som alle har en rolle og et ansvar. Dette gjelder både på overordnet nivå, slik som operatørselskap, redere, driftsselskap og eksterne leverandører av helsetjenester; og i den operative helsetjenesten, slik som sykepleier med førstehjelpslag, vaktlegetjeneste og SAR-tjeneste. Det er snakk om potente medikamenter som brukes for å behandle kritisk syke pasienter. Alle ovennevnte faktorer tilsier at det er svært viktig å ha gode rammer for å sikre at behandlingen er forsvarlig, og at de ulike aktørene må samarbeide og samhandle. Det må blant annet sikres at det er tydelig hvem som har ansvar og myndighet til å beslutte, administrere og følge opp behandlingen, at de som får disse oppgavene har tilstrekkelig kompetanse, opplæring og trening, og at rutiner er kunnskapsbaserte, tydelige, kjente og at de blir etterlevd. Virksomheten har ansvar for å følge med på praksisen i egen virksomhet, for å identifisere risiko eller manglende etterlevelse av rutiner, samt å gjøre nødvendige endringer og evaluere effekten av disse.