Hestemøkk – krav til lagring

Same regelverk for all husdyrgjødsel

Dei som held hest må anten bruke hestegjødsla på eige areal, levere den til godkjend mottak eller levere til nokon som skal bruke gjødsla på sine areal. Regelverket krev at det minimum er to dekar spreieareal per vaksen hest. Bønder som vil ta imot hestegjødsel må difor ha tilstrekkeleg spreieareal slik at behovet for mellomlagring blir minimalt. Bruken av gjødsla skal gå fram av ein årleg gjødslingsplan, og det skal vere skriftleg dokumentert kor mykje gjødsel som er levert og tatt imot.

Lagring av hestegjødsel

Hestegjødsel har som regel meir enn 25 prosent tørrstoff. Det er difor tillate å lagre den direkte på bakken så framt det ikkje medfører fare for forureining. Haugen skal skjermast mot overflatevatn, og kommunen kan stille krav om skjerming mot nedbør. Hestegjødsel skal berre mellomlagrast før den blir tatt i bruk til t.d. gjødsel eller jordforbetring. Den skal ikkje bli liggande i langvarige deponi.

Avfall eller ressurs?

Avfall er ressursar på avvege. Dersom hestemøkka ikkje blir brukt og berre blir liggande, kjem det inn under avfallsregelverket. Av og til ser vi at hestegjødsel blir liggande i langvarige deponi som anten er skjemmande eller utgjer ein forureiningsfare. Dette er dermed i strid med både forskrift om organisk gjødsel og forureiningslova. Aktørar som tek i mot større mengder gjødsel enn det som inngår i den årlege gjødslinga av disponert jordbruksareal, skal vere godkjend av Fylkesmannen og av Mattilsynet. Dette følger av § 29 i forureiningslova, som stiller krav til at den som driver opplagsplass eller anlegg for behandling av avfall som kan medføre forureining eller virke skjemmande, må ha tillating.

Slik kan kommunen følge opp ulovlege deponi

Kommunen fører tilsyn med at krava til lagring og bruk av husdyrgjødsel blir følgt, jamfør forskrift om gjødselvarer mv. organisk opphav. Leiar av verksemder, t.d. hesteeigarar, har plikt til å legge fram dei opplysningane som er nødvendige for kommunen sitt tilsyn. Kommunen kan pålegge retting av forhold som er i strid med forskrifta. For å sikre gjennomføring kan kommunen pålegge tvangsgebyr i medhald av forureiningslova § 73, eller be Fylkesmannen om å pålegge tvangsgebyr etter jordlova § 20. Tvangsmulkt kan vere eit eingongsbeløp, eller fortløpande mulkt.

Her er eit forslag til korleis kommunen kan følge opp ulovlege deponi. Her er det foreslått å i første hand gi tilbakemelding i form av ein rapport og frist for utbetring. Kommunen kan, etter å ha vore på tilsyn, velje å gå rett på pålegg om utbetring med varsel om tvangsmulkt.

1. Kommunen får melding om deponi
2. Kommunen reiser ut på tilsyn og konstaterer dei faktiske tilhøva med m.a.:
   1. Bilete
   2. Markering på kart
   3. Estimat av mengd og innhald
   4. Vurdering av fare for forureining
3. Rett etter synfaringa skriv kommunen rapport som blir sendt til vedkommande. Rapporten inneheld:
   1. bakgrunn for synfaringa
   2. oversikt over aktuelt regelverk
   3. frist for tiltak og eventuell innsending av informasjon.
   4. informasjon om at vedkommande kan komme med uttale innan ein gitt frist.
4. Etter gitt frist konstaterer kommunen om det er gjort retting eller ikkje. Dersom retting ikkje er gjort følger kommunen opp saka. Kommunen vurderer om det er behov for telefonkontakt, møte og liknande.

Dersom retting framleis ikkje er gjort:

1. Kommunen pålegg med heimel i § 32 i forskrift om organisk gjødsel vedkommande å rydde opp, og varslar samtidig vedtak om tvangsmulkt etter forureiningslova § 73. Brevet inneheld:
   1. Historikk og oversikt over situasjonen.
   2. Heimelsgrunnlag for å pålegge retting og tvangsmulkt
   3. Informasjon om kva vedtak om tvangsmulkt vil innehalde. Det må kome klart fram kva vedkommande kan gjere for å unngå tvangsmulkta.
   4. Frist for innsending av dokumentasjon på at gjødsla er levert til godkjend mottak, eller annan dokumentasjon på at det er gjort retting.
   5. Frist for uttale (1 – 2 veker).
2. Etter uttalefristen fattar kommunen vedtak om tvangsmulkt, så framt dei ikkje har nye opplysningar som endrar saka. Her vises det til same frist som i pålegg om retting. Vedtak om tvangsmulkt er eit enkeltvedtak som mottakaren kan klage på. Kommunen viser til at hovudregelen i forvaltningslova § 42 er at klage over enkeltvedtak ikkje gis utsettande verknad, og at det betyr at tvangsmulkta (så framt ikkje noko anna er bestemt) går uavhengig av om vedtaket blir påklaga eller ikkje.

Avkorting av produksjonstilskot

Dersom det er eit føretak som mottek produksjonstilskot som er ansvarleg for ulovleg disponering av husdyrgjødsel skal kommunen alltid vurdere å avkorte tilskotet. Landbruksdirektoratet sitt rundskriv 2018-4 Saksbehandlingsrutiner ved søknad om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket gir retningsliner for korleis kommunen skal handtere avkorting av produksjonstilskot.