Økonomisk rådgivning: Hvilken hjelp kan man få og hvem kan ha rett på tjenesten?

Formålet med tjenesten er å forebygge økonomiske problemer, søke å løse akutte økonomiske problemer, og å bidra til å finne helhetlige og varige løsninger. Man kan derfor ha rett på tjenesten selv om man ikke får andre tjenester fra NAV-kontoret eller ennå ikke har kommet i en vanskelig økonomisk situasjon. Det skal være en lav terskel for å få tjenesten, og hjelp til selvhjelp er et grunnleggende prinsipp for innholdet i tjenesten. Hvor mye hjelp den enkelte trenger, avhenger av sakens art og hva rådsøkeren klarer selv.

Man kan for eksempel få hjelp med å

Listen er ikke uttømmende.

Alle som er i Norge har rett til å søke om, og få vurdert, behovet sitt for tjenesten opplysning, råd og veiledning. Dette gjelder også personer som har begrensede rettigheter, altså de som ikke er norske statsborgere og uten tilknytning til Norge, og de som oppholder seg her ulovlig. Dette fremgår av forskrift om sosiale tjenester for personer uten fast bopel i Norge, som det er vist til i rundskriv R35-00 til sosialtjenesteloven, under § 2 om virkeområdet til loven.

 

Det er hjelpebehovet til rådsøkeren som er avgjørende for om vedkommende har rett til tjenesten. NAV-kontoret må vurdere hva slags veiledning han eller hun trenger, både tema, innhold, omfang og grad av individualitet. Tjenesten opplysning, råd og veiledning er mer individuell og ofte mer omfattende enn generell veiledning. NAV-kontoret skal ikke skrive vedtak om generell veiledning, som de har en plikt til å gi etter forvaltningsloven § 11.

 

For eksempel kan de som er bekymret for å få økonomiske vansker eller for å komme i en vanskelig situasjon, de som har gått ned i inntekt eller fått økte utgifter, de som av ulike grunner har betalingsvansker, de som ønsker å klage på utleggstrekk eller trenger hjelp med å forhandle om gjeld, ha rett på tjenesten. Noen eksempler på sårbare situasjoner som kan føre til økonomiske bekymringer, er overgangen fra sykepenger til arbeidsavklaringspenger, fra lønnsinntekt til dagpenger, fra ungdom til voksenlivet og ved utskriving fra institusjon og fengsel. I tillegg kan endringer i familiesituasjonen, som samlivsbrudd, gjøre at noen trenger tjenesten. Personer med psykisk og fysisk sykdom, er særlig utsatte.

 

Personer i ulike livssituasjoner kan trenge tjenesten. For eksempel både personer i full jobb og personer uten arbeid, personer med og uten andre saker hos NAV-kontoret, personer med og uten helseutfordringer og personer med verge. Også personer som er i introduksjonsprogrammet og personer som får hjelp av NAV-kontoret med å forvalte pengene sine, både frivillig og ved tvang, kan ha rett på tjenesten. Det kan være at disse personene trenger hjelp med å lage et budsjett, betale regninger selv, klage på et utleggstrekk eller søke om gjeldsordning.

NAV-kontoret sin involvering i saken til rådsøkeren, skal tilpasses rådsøkerens ressurser og kompleksiteten i saken. Tjenesten skal styrke rådsøkeren sin mulighet til å mestre sin egen livssituasjon. Det er derfor viktig at rådsøkeren deltar aktivt og involverer seg.

 

Hvis rådsøkeren trenger hjelp med å klage på et utleggstrekk, kan for eksempel NAV-kontoret vise hvordan rådsøkeren kan klage digitalt. Hvis rådsøkeren mangler BankID, kan NAV-kontoret vise hvordan man kan klage i et brev. Noen trenger hjelp med å sette opp et budsjett, mens andre kan lage et forslag til budsjett hjemme og gå gjennom det med den økonomiske rådgiveren senere.

 

For at NAV-kontoret skal kunne hjelpe med å forebygge eller løse sosiale problemer som rådsøkeren har i livet sitt, må rådsøkeren ha både evne og vilje til å delta aktivt og gjøre de endringene som er nødvendige, ut fra forutsetningene sine. NAV-kontoret kan derfor avslå eller avslutte tjenesten i de tilfellene rådsøkeren ikke viser en vilje til å følge opp foreslåtte tiltak, eller ikke bidrar med egeninnsatsen som NAV-kontoret vurderer at han eller hun er i stand til.