Slår myr for å ta vare på trua natur

Slåttemyr - en trua naturtype

Artsmangfoldet i slåttemyra har utviklet seg gjennom generasjoner som følge av en regelmessig slått. Historisk sett har man slått næringsrik myr i utmarka for å høste dyrefôr til den kommende vinteren. Da brukte man typisk ljå og høystakke, og gjennomførte arbeidet når været var fint og høyet fikk tørke tilstrekkelig. Om vinteren ble høyet kjørt hjem med hest og slede. I dag er det svært få gårdsbruk som fortsatt gjør dette, og arealene står i fare for å gro igjen. Vi ser flere plasser at gamle slåttemyrer blir gjengrodd av vierkratt og bjørk, og noen steder også furu.

Naturtypen slåttemyr er vurdert til å være sterkt truet på den norske rødlista for naturtyper. I tillegg er slåttemyr en utvalgt naturtype som vi skal ta særlig hensyn til i naturmangfoldloven og forskrift om utvalgte naturtyper. Nasjonal handlingsplan for slåttemyr har som overordna mål om at naturtypen skal ivaretas nasjonalt og utviklingen bedres. 

For at slåtten skal ivareta artsmangfoldet må høyet transporteres bort. Dette gjøres for å unngå at høyet blir til gjødsel på myra. Gjødsel endrer hvilke arter som trives her og ødelegger naturmangfoldet som har utvikla seg i slåttemyra. 

I tillegg til Øvre Forra naturreservat gjennomføres det skjøtsel av slåttemyr i omtrent ti områder i Trøndelag. Noen i verneområder i regi av Statsforvalteren eller kommuner, og noen av privatpersoner med tilskudd. Kvamsfjellet naturreservat (Steinkjer kommune) og Sølendet naturreservat (Røros kommune) er eksempler på slike områder. I Bårdalen i Orkland kommune fraktes fremdeles graset ut med hest om vinteren.

Øvre Forra naturreservat

Øvre Forra naturreservat dekker ca 108 km2 i Verdal, Levanger, Stjørdal og Meråker kommuner. Formålet med vernet er å bevare et stort og særpreget myrlandskap med en naturskjønn elvestrekning og å verne om det spesielt rike og interessante fuglelivet, vegetasjonen og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området. Naturreservatet ble opprettet i 1990, og fikk internasjonal Ramsar-status i 2002. Området fikk Ramsar-status som følge av stor diversitet av myrtyper, rikt fugleliv og flere internasjonalt truete arter.

Orkidéen blodmarihånd (Dactylorhiza incarnata var. cruenta) er blant artene som lever på de rikere myrene i Øvre Forra naturreservat. Foto: Anders Lyngstad

Skjøtsel av slåttemyr

I Øvre Forra naturreservat så er det Statsforvalteren som sørger for at skjøtselen blir gjennomført i samarbeid med Statens Naturoppsyn (SNO). Statsforvalteren søker årlig om tiltaksmidler fra Miljødirektoratet for å forvalte verneområder, også Øvre Forra naturreservat.

For at vi skal ha nok personell til å gjennomføre arbeidet, bruker vi midler til å leie inn folk for å gjøre arbeidet sammen med SNO. Vi pleier årlig å sende ut forespørsel til flere aktører der de blir bedt om å sende pristilbud for arbeidet. I 2024 er det leid inn personer sammen med SNO. Arbeidet innebærer felles planleggingsbefaring på forsommeren, og en drøy ukes arbeid i august med krattrydding, slått, oppsamling, raking og uttransport. Vi benytter tohjuls slåmaskin til å slå og samle gresset.

De siste årene har vi benyttet helikopter til å transportere høyballer fra slåttearealet og til nærmeste parkering (Heståsdalen). Høyballene er størrelse mini og veier ca 15-30 kg, mens en ordinær rundball fra innmarksslått i dag kan veie ca 500-1000 kg. I 2024 ble det fraktet ut ca 380 minirundballer, som tilsvarer ca 8-15 rundballer av ordinær størrelse.

Det er tidligere forsøkt å brenne høyet på stedet, transportere det ut på vinteren eller kjøre det ut med ATV. Frakt med helikopter har vært den mest kostnadseffektive og skånsomme metoden. Helikopteret brukes samtidig til andre fraktoppgaver, slik som materialer til å forsterke stier og liknende. Høyballene ble tidligere tilbudt for lokal beitenæring og reindriftsnæring, uten at de har vært interessert. Årsaken er som regel at fôrverdien er lav. Skjøtselen må gjennomføres uansett værforhold og fôrkvaliteten kan være usikker med tanke på mugg osv, og de ender derfor på avfallsmottak.

I år var det ganske bløtt mot slutten av arbeidet, og vi droppet derfor å slå et delareal i fare for å lage kjørespor i myra. Kjørespor i myra kan i verste fall drenere myra, men ødelegger også vegetasjonsdekket.

Les mer om skjøtselen som er gjort tidligere i Øvre Forra naturreservat den vedlagte rapporten i høyre marg.

Innleid arbeidspersonell raker høy i forbindelse med myrslått i Øvre Forra naturreservat. Litt bortom mannen ser vi forskjell på nyslått og ikke-nyslått areal. Foto: Anders Lyngstad

Budsjett for skjøtselen i Øvre Forra naturreservat

I tillegg kommer arbeidstimer for SNO og Statsforvalteren. Vi leier også inn en myrforsker for å veilede og overvåke at skjøtselen får ønskelig effekt.

Et bilde av hvordan slåttemyra kan se ut dersom den ikke slås, og vierkratt og bjørk får tid til å etablere seg. Dersom dette arealet skal bli slått må det medberegnes betydelig arbeidstid til rydding av løvoppslagene får selve slåtten kan gjennomføres. Foto: Eirik Gorseth Sønstevold.

Tilskudd for skjøtsel av truete naturtyper

Har du noe areal på din eiendom som tidligere er slått? Miljødirektoratet har en tilskuddsordning for å ivareta trua naturtyper, bl.a. slåttemark og slåttemyr. 

Trykk her for mer informasjon om tilskuddsordningen

Øvre Forra naturreservat er et stort naturreservat, og er viktig for myrlevende planter og fugl. Foto: Anders Lyngstad.