Bærekraftig offentlig innkjøp av lokalmat (BOLO)

Det er flere fordeler ved å øke andelen lokalmat i offentlig sektor. Økt etterspørsel vil stimulere til økt produksjon, som igjen bidrar positivt til matsikkerhet. Matsikkerheten og bærekraftig landbruk er grunnmuren i et stabilt og bærekraftig samfunn. Offentlig sektor kjøper inn større volum som kan være en sikkerhet for kontinuitet i produksjonssystemene og innkjøpene er også jevne over tid og er derfor mer forutsigbare for bonden/leverandøren å forholde seg til.

Vi har valgt å se på muligheter i offentlige innkjøp og ikke beskrive og utdype hindre, da dette er gjort i flere andre prosjekter. Prosjektet har blant annet intervjuet kommunale og fylkeskommunale innkjøpere, barnehageansatte, sentralkjøkken, institusjoner og produsenter i Vestfold. Vi har også intervjuet Agder fylkeskommune.

Flere av kommunene i Vestfold har i mange år vært engasjert i lokal og økologisk produsert mat. Prosessen med å inkludere lokale råvarer i sine innkjøp har derfor vært smidig. Smidighet fungerer ved at man ser på den enkelte virksomhet sitt behov og tilpasser innkjøpene etter volum og kategori. Vår gjennomgang av mulighetene innen offentlig innkjøp av lokalmat, viser at potensialet er større enn det mange er klar over, men det utnyttes ikke fullt ut.

Gjennom intervjuene har vi sett at der de får til å kjøpe inn lokalmat er dette avhengig av en eller flere ildsjeler. Vi ser også at kunnskap er viktig, og at de som har god kjennskap til regelverket og lokal matproduksjon evner å finne lokale løsninger.

Arbeidet med å utforme en ny avtale er en tidkrevende prosess og man starter prosessen ca. 1 år før avtalen iverksettes. Effektiv informasjonsflyt mellom beslutningstakere, brukere og leverandører er avgjørende for å skape muligheter for økt andel norsk mat i offentlig sektor. Dette inkluderer kunnskap om når og hvordan man kan ha dialog mellom de ulike partene, samt selve innspillene til konkurransegrunnlaget.

For å komme i gang burde for eksempel ansatte i offentlig sektor ta kontakt med nærmeste innkjøpsrådgiver for å avklare de økonomiske rammene. For mange innkjøpere er lokalmat et uklart begrep, så oversikter over kategorier og geografisk tilhørighet av lokalmat bør benyttes, slik som lokalmat.no, Bondens Marked, Hanen, Reko og Menys Matskatter for å nevne noen.

Det er mulig å dele opp konkurransen slik at mindre, lokale tilbydere ikke blir ekskludert. Det vanlige hos små produsenter er at de har få produkter og det kan være vanskelig å levere produkter for hele varegruppen avtalen omfatter. Dermed er det de store leverandørene som vil være i stand til å levere tilbud i konkurranser. For det som ikke omfattes av avtalen anbefales å gå i dialog med leverandørene for å kartlegge hvilke produkter de kan levere, dette gjelder blant annet omfang og tid på året. Å dele opp en konkurranse kan gi flere tilbud, og med det enda bedre avtaler, enn om en ikke hadde delt opp. Man kan også dele opp etter produktgrupper: Eksempel på dette er fersk fisk, frossen fisk, ferskt kjøtt, fryst kjøtt, meieriprodukt, bakervarer, frukt, grønt og bær. Man kan også dele opp etter produktkategoriene: epler, pærer, knekkebrød, oksekjøtt, laks, torsk og hvetemel. Og det kan deles opp etter økologiske og konvensjonelle produkt, eller gi mulighet til å gi tilbud på kun en av delene. På denne måten kan leverandører som bare leverer økologiske produkter være med i konkurransen. Man kan også beskrive egenskaper til maten. For kjøtt kan dette være krav til dyrevelferd. For epler kan det stilles krav til farge, sort osv. Det kan også bes om frukt, bær og grønnsaker i norsk sesong.

De aller fleste institusjoner kan utforske innkjøp av lokalmat gjennom direkte anskaffelser – kjøp under terskelverdi (100.000 kr). (I anskaffelsesloven refereres det til terskelverdier.) Disse tersklene avgjør hvilken del av anskaffelsesforskriften som kommer til anvendelse. For tiden opereres det med en terskelverdi av 100.000 kroner for matvarer. Det betyr at innkjøp under 100 000 kr er unntatt lov og forskrift om offentlige anskaffelser og kan f.eks. brukes for å handle mer lokal mat.).

Unntak kan også være et nyttig verktøy. Unntak fungerer slik at mens man jobber med utforming av en ny avtale (konkurransegrunnlag) kan man legge inn unntak om å kjøpe inn en viss andel (vanligvis 10-30%) utenfor avtalen. Kjøp under terskelverdi er for tiden den enkleste og raskeste måten å begynne å utforske innkjøp av lokalmat.

Vi ser nå fremover mot et BOLO II prosjekt, der vi vil jobbe på tvers av ulike regioner i Norge. Det er mange gode initiativ og erfaringer mange steder i Norge, og vi har mye å lære av hverandre.