– Kommunene en viktig del av beredskapen

Beredskapskoordinatorer fra hele fylket var samlet på Evje onsdag 5. februar. Også utvalgte samvirkeaktører deltok på samlingen.

Blant temaene som ble diskutert var Totalberedskapsmeldingens betydning for kommunene. Kommunene utgjør en viktig del av grunnberedskapen i landet, og har sentrale oppgaver knyttet til å opprettholde grunnleggende tjenester for befolkningen.

Et felles situasjonsbilde

– I meldingen varsler regjeringen blant annet at den vil gjeninnføre plikten til å bygge tilfluktsrom i nye bygg. Regjeringen vil også øke antallet tjenestepliktige i Sivilforsvaret, og lovfeste hjemmel til å pålegge sivil arbeidsplikt i alvorlig sikkerhetspolitisk krise eller krig, forteller fylkesberedskapssjef Yngve Årøy ved Statsforvalteren i Agder.

I Totalberedskapsmeldingen identifiseres tre hovedmål som ligger til grunn for regjeringens arbeid med å styrke det sivile samfunnets motstandskraft:

• Et sivilt samfunn som er forberedt på krise og krig.
• Et sivilt samfunn som motstår sammensatte trusler.
• Et sivilt samfunn som understøtter militær innsats.

– Å ha et felles situasjonsbilde er helt nødvendig. På samme måte er det viktig å planlegge systematisk slik at aktørene samordnes og finner hverandre i forbindelse med større hendelser, sier Årøy.

Tiltakene i Totalberedskapsmeldingen kan også få betydning for kommunenes oppgaver for eksempel med hensyn til bygg, eiendom og havner.

Statsforvalteren samordner

Totalforsvaret omfatter gjensidig støtte og samarbeid mellom forsvarssektoren og det sivile samfunnet knyttet til hendelser i fred, krise og krig.

Statsforvalterens samordningsansvar gjelder både i det daglige og i håndtering av uønskede hendelser i fred, ved sikkerhetspolitiske kriser og i væpnet konflikt.

– En viktig oppgave for oss er å se til at vi i samfunnsplanleggingen tar beredskapshensyn, og at kommunene har egne kriseplaner, forklarer Årøy.

Statsforvalteren skal også koordinere den regionale atomberedskapen og bidra til at regionale og lokale etater utvikler planer for å kunne håndtere en atomulykke.

Du er del av Norges beredskap

Også i Norge må vi være forberedt på at ekstremvær, pandemier, ulykker, sabotasje og i verste fall krigshandlinger kan ramme oss. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) anbefaler derfor at flest mulig er forberedt til å klare seg selv i en uke i en krise, slik at kommuner og nødetater kan prioritere dem som ikke klarer seg uten hjelp.

Hvordan vil du og dine nærmeste klare dere hvis strømmen blir borte en lengre periode? Hva gjør du hvis vannet forsvinner? Hva hvis du ikke får handlet på en uke?

Finn gjerne også ut hvem som kan trenge din hjelp og hvordan du kan bidra. De grunnleggende behovene de første døgnene av en krise er varme, mat, drikke, legemidler, hygiene og tilgang til informasjon. Mange av oss har allerede en god del av det vi trenger for å klare oss selv en uke, så det er ofte ikke så mye som skal til for å komme helt i mål.