Fremtidsfullmakt i stedet for vergemål?
En fremtidsfullmakt er et privatrettslig alternativ til offentlig vergemål.
Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.
Vergemålsloven § 78 definerer, på noe omstendelig vis, fremtidsfullmakt slik:
«En fremtidsfullmakt er en fullmakt til en eller flere personer om å representere fullmaktsgiveren etter at fullmaktsgiveren på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser innen de områdene som omfattes av fullmakten.»
Hvorfor fremtidsfullmakt?
Den enkeltes selvbestemmelsesrett er det viktigste hensynet bak reglene om fremtidsfullmakter. Selv om den nye vergemålsloven også legger stor vekt på selvbestemmelsesretten, er det langt flere muligheter for å «skreddersy» gode løsninger gjennom en fremtidsfullmakt enn ved et ordinært vergemål.
Fremtidsfullmakten kan gjelde økonomiske og/eller personlige forhold
Det spesielle ved en fremtidsfullmakt er at den må opprettes mens fullmaktsgiveren er mentalt i stand til å forstå rekkevidden av den, men den trer ikke i kraft før fullmaktsgiveren eventuelt har mistet denne evnen, eller på grunn av fysiske helseplager ikke lenger selv kan ivareta sine interesser. Mange er ikke klar over at alminnelige fullmakter automatisk faller bort dersom fullmaktsgiveren kommer i en slik situasjon.
Noen advarsler
En fremtidsfullmakt kan ikke trekkes tilbake etter at den er trådt i kraft. Økt selvbestemmelse betyr økt konsekvensansvar – det vil alltid være en risiko for at fullmektigen opptrer annerledes enn fullmaktsgiveren hadde tenkt seg. En fullmektig som misbruker sin stilling vil vanskeligere bli oppdaget enn en verge som gjør seg skyldig i det samme. Tillit til den eller de personer som oppnevnes som fullmektig er derfor helt avgjørende.
Hvordan opprette en fremtidsfullmakt?
Det finnes ingen standard fremtidsfullmakter, nettopp fordi slike fullmakter må tilpasses den enkeltes behov. Fullmakten kan gjøres meget enkel, eller den kan være omfattende og på detaljert vis regulere mange ulike forhold. Et eksempel på en meget enkel fremtidsfullmakt finnes på www.vergemal.no. Dersom en kommer over dette eller andre eksempler på fremtidsfullmakter, er det viktig å huske at dette nettopp er eksempler – det kan være gode grunner for å regulere helt annerledes i det enkelte tilfellet.
Derimot er det viktig å følge de absolutte reglene om formkrav i vergemålsloven § 81, som lyder slik:
«En fremtidsfullmakt skal gjøres skriftlig med to vitner som fullmaktsgiveren har godtatt, og som er til stede sammen og vet at dokumentet skal være en fremtidsfullmakt. Mens vitnene er til stede, skal fullmaktsgiveren skrive under dokumentet eller vedkjenne seg sin underskrift. Vitnene skal underskrive dokumentet mens fullmaktsgiveren er til stede, og etter hans eller hennes ønske.
Vitnene må ha fylt 18 år og må ha evne til å forstå betydningen av underskriften. Fullmektigen kan ikke være vitne. Det samme gjelder fullmektigens ektefelle, samboer, foreldre, barn og barnebarn.
Er reglene i paragrafen her ikke fulgt, er dokumentet ugyldig som fremtidsfullmakt.»
Det er viktig å huske et en fremtidsfullmakt er fullmaktsgiverens «eiendom». Pårørende eller andre skal ikke pådytte en person å opprette en slik fullmakt. Fullmakten vil da kunne anses ugyldig etter alminnelige avtalerettslige regler.
Loven krever ikke at fullmaktsgiverens evne til å forstå fullmaktens betydning ved opprettelsen dokumenteres ved legeattest, men dette er absolutt å anbefale.