Hjelpemiddel til klimaarbeid i kommunane

Hjelpemidlar

På denne sida har vi samla hjelpemidlar til kommunalt klimaarbeid. Er det noko du saknar, ta kontakt med oss!

Politikarar, leiarar og sakshandsamarar som har spørsmål eller problemstillingar knytt til klima, kan ta kontakt med klimakoordinator eller ein av dei andre medlemma i arbeidsgruppa for KLIMASNU.

Tilskotsmidlar

• Enova gir støtte til energi- og klimatiltak i verksemder. Dei gir mellom anna støtte til:
  • Kjøp av elektrisk varebil
  • Lader til elektrisk varebil 
  • Tunge elektriske køyretøy
  • Utslippsfrie anleggsmaskiner
  • Hydrogenkjøretøy og fyllestasjoner
  • Mulighetsstudie for ombruk og fleksibilitet 
  • Prosjektering for ombruk
  • Støtte til varmesentraler for bygg og eiendom
• Gjennom Tredrivaren sitt kompetanse program | Statsforvalteren i Møre og Romsdal kan kommunane søke om inntil 40 000 kr per prosjekt. Søknadane blir behandla fortløpande.
• Klimasats (Miljødirektoratet) er ei støtteordning for kommunar og fylkeskommunar som vil kutte utslepp av klimagassar og bidra til omstilling til lågutsleppssamfunnet. Søknadsfrist 15. februar.
• Kommunane kan også søke støtte til Klimatilpassing (Miljodirektoratet.no). Søknadsfrist 15. februar.
• Bionova - tilskudd til bioøkonomi og klimatiltak | Innovasjon Norge

Klimaleiing

For at kommunen skal få fart på klimaomstillinga må arbeidet settast i system. Det må settast riktige klimamål i kommuneplanen og utarbeidast klimabudsjett i alle einingar og føretak som ein del av budsjett- og økonomiplana. Zero har utarbeida ei enkel sjekkliste for klimaleiing i kommunane. Ta kontakt med oss dersom det er behov for meir rettleiing på kvart enkelt sjekkpunkt. 

Klimabudsjett

Klimabudsjett kan vere eit effektivt styringsverktøy for å følgje opp klima- og energiplanlegginga i kommunen.  

Rettleiar for klimabudsjett

Klimabudsjett - opplæring i plan for politikarar

Til høgre på denne sida finn du også handboka Klimabudsjettering steg for steg med tilhøyrande klimabudsjettmal for å lage gode klimabudsjett. Handboka og malen er laga av tre berekraftskonsulentar frå internship-programmet på Campus Kristiansund: Martin Kleiven Jørgensen, Julia Volchkova og Veronika Priakhina. Dette er første utgåve og vi ønsker tilbakemelding frå kommunane som tek dokumenta i bruk slik at vi kan forbetre dei. Send innspel til Anne Melbø (Klimakoordinator hos statsforvaltaren i Møre og Romsdal) og Ingeborg Simonsen (Klima- og miljøkoordinator hos Møre og Romsdal fylkeskommune).

Her er lenker til kurs og samlingar som har vore på tema:

Digitale verkstad for klimabudsjett | Statsforvaltaren i Møre og Romsdal 2024

Digital verkstad for klimabudsjett | Statsforvaltaren i Møre og Romsdal (2023)

Godt oppmøte på kurs i klimabudsjett | Statsforvaltaren i Møre og Romsdal (2022)

KS - Veien til klimabudsjett (2021)

Her er lenke til excelmal for å lage graf med historiske data og målbane:

Historiske utslepp og målbane_2022-tal.xlsx (sharepoint.com) 

Tiltak

Kommunen legger avgjerande premissar for andre aktørar sine moglegheitar til å kutte sine utslepp gjennom myndigheitsutøving og tilrettelegging. I tillegg har kommunen direkte utslepp fråeigen verksemd og indirekte utslepp får varar og tjenester. Kommunen må derfor gjere tiltak i alle sine ulike roller.

På side 132-135 i dokumentet Klimatiltak i Norge, kunnskapsgrunnlag 2024 er det vist til 75 tiltak som kommunen må, bør eller kan sette i verk for å redusere klimagassutslepp i sine ulike roller. Dei ulike tiltaka er nærare beskreve i vedlegg 3 til dokmentet.

Fleire forslag til tiltak ligg på heimesida til Miljødirektoratet: Kommunens rolle og virkemidler - miljodirektoratet.no 

Klima Østfold har også laga ei oversikt over tiltak kommunen kan sette i verk, hva kan en kommune gjøre (klimaostfold.no)

Planlegging

Statleg planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpassing seier korleis kommunen skal arbeide med klima. Retningslinja skal leggast til grunn ved:

• planlegging etter plan- og bygningslova
• ved enkeltvedtak etter plan- og bygningslova eller anna lovgiving

Miljødirektoratet har laga ein rettleiar for korleis ein skal arbeide med klima- og energiplanlegging for å redusere klimagassutslepp. Rettleiaren er delt inn i 18 punkt i kronologisk rekkefølge frå alt frå organisering til å skildre virkningar av tiltak:

Rettleiing til statlege planretningslinjer for å kutte utslepp av klimagassar

Viken fylkeskommune har fått utarbeida ein eigen rettleiar for klimaomsyn i planlegging. Denne viser korleis ein kan nytte Plan- og bygningslova som verkemiddel for å redusere klimagassutslepp. Vedlegga til rettleiaren er gode oppslagsverk. Dokumenta ligg til høgre på denne sida.

Arealrekneskap

Kommunane skal bidra til omstilling til lågutsleppssamfunnet gjennom arealplanlegging som reduserer utslepp, arealbeslag og transportbehov. Regjeringa oppfordrar kommunane til å setje seg mål for å redusere nedbygginga. Arealrekneskap - Møre og Romsdal fylkeskommune (mrfylke.no) er eit godt redskap i dette arbeidet.

Klimatilpassing

Det er laga ein rettleiar for korleis ein skal ta omsyn til klimaendringar i plan:

Rettleiing til statlige planretningslinjer for klimatilpasning

Les meir om klimatilpassing her: Statsforvalteren i Møre og Romsdal/Samfunnstryggleik-og-beredskap/Arealplanlegging/Klimatilpassing/

Naturbaserte løysingar

Ei naturbasert løysing betyr at ein nyttar naturelement for å la seg inspirere, etterlikne eller oppnå naturlege eller naturliknande økosystemtenester for å løyse samfunnsutfordringar. I kommunal planlegging skal ein alltid vurdere naturbaserte løysingar og grunngje dersom ein velg å ikkje nytte slike.

Vi anbefaler kommunane å sjå på Møre og Romsdal fylkeskommune sine Rettleiingar og opplæringsressursar.

Klimagassrekneskap og energiforbruk

Rekneskap for utslepp av klimagasser innanfor kommunegrensa i din kommune finn du på miljødirektoratet si heimeside:

Klimagassutslipp i kommuner

Viken fylkeskommune har utarbeidd eit interaktivt verktøy som visualiserar det lokale og regionale energisystemet via eit energibalansediagram for kommunar/fylke i heile landet. Energistatistikk for din kommune finn du her:

Energistatistikk for kommunar og fylke

Gode eksempel på korleis kommunane og fylka kan bidra til energiomstilling gjennom straumsparing og straumproduksjon finn du her: Spar og produser mer energi – Norsk klimastiftelse (klimastiftelsen.no)

Innkjøp

Kommunar skal ta miljøomsyn og fremme klimavennlege løysingar når dei kjøper inn varer og tenester. Kommunane har stor verknad på marknaden og kan omstille til lågutsleppssamfunnet og utvikle klima- og miljøvennlege løysingar gjennom sine innkjøpsordningar.

DFØ gir råd om korleis få til dette i praksis. Her finn du rettleiing, eksmpel, nyheiter, malar og andre verktøy:

Anskaffelser.no | Fagsider om offentlige anskaffelser

Tiltak i landbruket

Jordbruket skal kutte 5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter innan 2030. Kommunane si rolle som planmyndigheit, lokal koordinator og samfunnsutviklar er viktig for å nå målet. Kommunen  kan støtte bonden sitt arbeid gjennom næringsfond, etablering av kunnskapsnettverk og ved å legge til rette for god og effektiv drift. Det er utarbieda ein rettleiar som kommunen kan nytte i sitt klimaarbeid innan jordbruk: 

Klimaarbeid i landbruket (kilde.no)

Bionova - tilskudd til bioøkonomi og klimatiltak | Innovasjon Norge skal bidra til innovasjon og verdiskaping innan bioøkonomi knytt til lanbruk, skogbruk og havbruk.