Landbrukseiendommer og boplikt

Oppdatert 18.11.2024

Eiendommene er grunnlaget for verdiskapingen i landbruket. Den som overtar en landbrukseiendom må søke om konsesjon dersom eiendommen er uten bygninger, eller dersom eiendommen har et samlet areal på mer enn 100 dekar, eller har mer enn 35 dekar fulldyrket og/eller overflatedyrket jord.

Konsesjonsloven gjelder for de fleste typer anskaffelser (kjøp eller arv) av fast eiendom. Formålet med konsesjonsloven er å verne om landbrukets produksjonsarealer, noe som gjøres via regulering og kontroll når fast eiendom kjøpes og selges. Loven skal dessuten sikre eier- og bruksforhold som er tjenlige for samfunnet. Vi må for eksempel ta hensyn til framtidige generasjoner, landbruksnæringen, behov for utbyggingsgrunn, miljø og bosetting. 

Boplikt

Det er et politisk mål å ha bosetting i hele landet, noe som blant annet sikres gjennom boplikten. Plikten følger direkte av loven når den som har odel eller er i nær slekt med forrige eier, overtar en eiendom med bolighus og mer enn 35 dekar dyrket mark eller 500 dekar skog. Boplikt kan også settes som vilkår i en konsesjonssak. Kommunen kan også innføre boplikt for de som kjøper eller arver helårsboliger, uavhengig at størrelsen på eiedommen.

Jordloven

Jordloven speiler det landbrukspolitiske målet om å sikre arealressursene og å opprettholde og styrke ressursene på det enkelte bruk. Dette innebærer blant annet at den som eier dyrket mark, har ansvar for at jorda blir drevet.

Jordloven har regler om driveplikt, omdisponering av dyrka og dyrkbar jord, og om deling av landbrukseiendom. Kommunen behandler og avgjør saker etter jordloven og konsesjonsloven, og Statsforvalteren er klageinstans.

Vis mer


Publisert 01.10.2021

Eigedomsstruktur i landbruket - ulike verkemiddel

Kva kan bønder og kommunar gjere for å betre eigedomsstrukturen i landbruksområda?


Publisert 08.09.2021

Webinar innafor eigedomslovgivinga i landbruket

Tema for webinaret vil vere struktur i landbruket og verkemidlar kommunane har til å syte for best mogleg struktur og gode driftsmessige løysingar når dei har saker til behandling etter jordlova, konsesjonslova og plan- og bygningslova.


Publisert 20.05.2021

Stadig meir leigejord i jordbruket

I følgje ferske tal frå SSB har del leigejord av jordbruksareal i drift tredobla seg sidan 1969. Rogaland har logisk nok lågast del leigejord, med ein snitt på 36 % i 2019.


Publisert 24.02.2021

Utskiftingslova av 1821 – har du eit utskiftingskart frå før 1858?

I år er det 200 år sidan den første nasjonale utskiftingslova blei vedteken, nemleg utskiftingslova av 17. august 1821.


Publisert 17.11.2020

Arealfragmentering i jordbruket ei utfordring

Torsdag 12. november heldt Institutt for rural og regionalforskning (Ruralis) sitt Landfrag-prosjekt ein digital konferanse. Målet med konferansen var å løfte fram jordbruksareala som grunnleggjande ressurs i norsk landbruk, og å setje søkelyset på relasjonen mellom eigarane og leigarane av jord.


Publisert 12.02.2019

Regelverk om bruksendring av driftsbygningar

Mange ønsker å nytte driftsbygningar til andre føremål dersom bygningen av ulike årsaker ikkje lenger skal nyttast til landbruk. Det er samstundes viktig at kommunane bruker lovverket aktivt for å unngå bygningsbruk som kan komme i konflikt med landbruksinteressene.


Publisert 21.12.2018

Fylkesmannen avslo konsesjon for erverv av gardsbruk

Hjelmeland kommune gav konsesjon for erverv av gardsbruk i Vormedalen. Omsynet til drifta og ressursforvaltninga tilseier at eigaren må bu på garden frå ervervstidspunktet. Fylkesmannen gjorde derfor om kommunen sitt vedtak om konsesjon med utsett buplikt.

 


Publisert 05.09.2018

Fylkesmannen avslo konsesjon for erverv av landbrukseigedom

Time formannskap gav konsesjon for erverv av gardsbruk på Undheim. Fylkesmannen meinte at ervervet ikkje innebar ei driftsmessig god løysing og gjorde om kommunen sitt vedtak slik at konsesjon blei avslått.


Publisert 11.08.2017

Kva slags eigedommar er unntatt konsesjonsplikt, buplikt og priskontroll etter lovendringa?

Onsdag 21. juni blei det bestemt at det skulle bli gjort endringar i blant anna arealgrensa for konsesjonsplikt og buplikt, og reglane for priskontroll, som no er trått i kraft. Under følger ei oversikt over endringane. I høgre marg finn du dei nye rundskriva.


Publisert 25.07.2017

Nei til oppføring av bustadhus på landbrukseigedom

Det er ingen automatisk rett å erstatte gamle hus på landbrukseigedomar med nye dersom det ikkje er behov for huset i gardsdrifta. Settefylkesmann gir Fylkesmannen i Rogaland medhald i klagesak og seier nei til oppføring av nytt bustadhus på gardsbruk i Rennesøy.